PENGER: For Norges Bank er arbeid med digitale sentralbankpenger allerede i gang, men ingen endelige beslutninger er tatt. Her ved Peder Østbye i Norges Bank. (Foto: Elise Lystad)

Norges Bank utforsker kryptovaluta

Digitale sentralbankpenger kan i fremtiden basere seg på blokkjedeteknologi.

Publisert Sist oppdatert

På Cio Forum Fintech i dag var Peder Østbye fra Norges Bank på talerlisten. Han fortalte at Norges Bank ser på hvordan penger vil fungere i fremtiden, blant annet i form av digitale sentralbankpenger, DSP.

– De fleste sentralbanker i verden ser på dette på en eller annen måte nå, sier Østbye. Også Norges Bank har en arbeidsgruppe som ser på DSP.

Som offentlig institusjon er det viktig for Norges Bank at DSP er elektroniske, tilgjengelige for alle og utstedt av sentralbanken. Det er også viktig å bevare tilliten til pengevesenet og å kunne betale effektivt og sikkert i norske kroner i fremtiden.

– Det skjer mange endringer i betalingssystemer for tiden, blant annet at infrastruktur flyttes utenlands, og så kommer det nye penger til, slik som kryptovaluta, forteller Østbye.

Alt dette kan ha betydning for nasjonal styring og kontroll, og Norges Banks evne til å ivareta sitt mandat.

Eksperimentell testing

En liten, intern gruppe i Norges Bank validerer tekniske løsninger. De er tilknyttet eksterne aktører slik som Finansit, som også deltar på Cio Forum Fintech i dag.

– Vi kan bare vite mer om disse teknologiene ved å gjennomføre eksperimentell testing. Hensikten er ikke å velge riktig teknologi, men å lære om de ulike teknologiene, påpeker Østbye.

Noen av aspektene fra blokkkjedeteknologi som er interessant for Norges Bank er desentralisert validering, kryptografiske primitiver og programmerbarhet.

De har valgt å se på blant annet Ethereum og Project Hamilton/openCBDC. Disse teknologiene er basert på åpen kildekode, som har vært viktig for Norges Bank. Da trenger man ikke leverandører eller lisenser for å gjennomføre tester.

Stort endringspotensiale

Lasse Meholm, daglig leder i Finansit, er også med på konferansen.

TEKNOLOGI: Lasse Meholm i Finansit ser stort potensiale på blokkkjeden. (Foto: Elise Lystad)

– Teknologien bak bitcoin har forandret mye og kommer til å endre enda mer i fremtiden, sier han. Med teknologiske utviklinger tror han at DSP vil ha en topp rundt 2026. Så dermed har de som lager datasystemer noen år på å forberede seg, mener han.

Arbeidet til Norges Bank startet i 2021 og vil pågå til neste år.

– Målet er at det skal foregå frem til sommeren 2023, og da skal vi ha lært nok til å gi en anbefaling om Norges bank skal gå videre med DSP og hva slags teknologi som egner seg som pilotering. Det er ikke bestemt, og en innføring vil kreve politisk tilslutning og muligens lovendring, sier Østbye.

Styring og kontroll

Behovene til Norges Bank er annerledes fra generelle blokkkjede-aktører behov. For en offentlig finansinstitusjon må det være styring og kontroll, blant annet med tanke på destruksjon. Også tilgjengelighet for både teknologisk dyktige og mindre dyktige må ivaretas i det offentlige.

Det må oppfylles krav til beredskap, for eksempel ved å ha en offline-løsning. DSP vil også være lovmessige forankrede offentlige penger som er underlagt tilsyn av Stortinget. Det er ikke kryptovaluta på samme måte.

På den andre siden kan kryptovaluta kan være mer innovative enn de kan være i Norges bank. Ulike penger dekker ulike behov og kan sameksistere.

– Når det gjelder kryptovaluta vil dens rolle være avhengig av regulering, sier Østbye.