KJØREREGLER: Norsk skole trenger tydelige kjøreregler som forklarer hvorfor personvern er viktig, mener Simen Sommerfeldt i Bouvet. (Foto: Stine Marie Hagen)

Frykter at norske skolebarns personopplysninger utnyttes

Skvis mellom best mulig opplæring og elevenes personvern.

Publisert Sist oppdatert

Bruken av digitale verktøy og apper i undervisningen har eksplodert i den norske skolen de siste årene. I mange av verktøyene legger elvene igjen personopplysninger som kan utnyttes kommersielt. Det viser en ny rapport fra konsulentselskapet Bouvet.

– Skolen ble kræsjdigitalisert under koronaen. Svært mange elever, lærere, skoleledere og skoleeiere ble stilt ovenfor en helt ny situasjon der personvernet ofte ble glemt. Nå må vi gå opp retningslinjene for hvordan skolen skal bruke digitale læringsressurser og samtidig beskytte elevenes personvern, sier teknologidirektør i Bouvet, Simen Sommerfeldt, i en pressemelding.

Bouvet har funnet en rekke situasjoner i skolen der elevenes personvern blir utfordret. Dataene er hentet inn gjennom dybdeintervjuer med lærere, skoleledere og kommuner. I tillegg har Bouvet sett nærmere på noen av de gratis læringsressursene som lærere har tipset hverandre om under korona.

– En av de mange gratisressursene som blir brukt i norsk skole, er den reklamefinansierte språk-appen Duolingo. Vi kan ikke vite hvordan Duolingo og andre gratisverktøy bruker informasjonen som elevene legger igjen. Kanskje selger de den videre til kommersielle aktører? I en tjenestene som har vært brukt av lærere under korona, fant vi reklame for et bettingselskap, sier Sommerfeldt.

Personvern-bøter

Bouvet skriver at Datatilsynet har svingt pisken mot norske skoler de to siste årene. En oversikt viser en kraftig økning i antall bøter og irettesettelser i fjor, og økningen har eksplodert i frem mot sommeren 2021.

– Bouvet presenterer svært interessante funn som komplimenterer og sammenfaller godt med det bildet vi har. Vi er bekymret over utviklingen i den norske skolen på personvernområdet. Nå etterlyser vi bedre kursing av lærerne og vi vil også ha en felles nasjonal vurdering av digitale læringsressurser, sier Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet.

Mye av årsaken er GDPR-kravene som kom i 2018. Den nye loven er langt mer detaljert med hensyn til krav om rutiner, krav til behandlingsgrunnlag og formål og rettigheter til innsyn og sletting.

– I denne rapporten peker vi på at skoleeiere og lærere står i en skvis mellom det å gi en best mulig opplæring, og samtidig ivareta elevenes personvern. Norsk skole trenger nå desperat tydelige kjøreregler som forklarer hvorfor personvern er viktig og hvordan det skal ivaretas. Kompetansen og bevissthet om digitalt personvern hos lærere, skoleledere og skoleeiere må bygges systematisk, sier Sommerfeldt i Bouvet.