TYNT BÅND: 238.000 husstander har ennå ikke tilgang til høyhastighetsbredbånd, påpeker Øyvind Husby i Ikt-Norge. (Foto: Ikt-Norge)
TYNT BÅND: 238.000 husstander har ennå ikke tilgang til høyhastighetsbredbånd, påpeker Øyvind Husby i Ikt-Norge. (Foto: Ikt-Norge)

Riktig retning for bredbånd - men vi venter mer for 2023

Det er bra at regjeringen Støre øker satsingen på bredbånd, men det må skrus betydelig opp i budsjettene for 2023, mener Ikt-Norge.

Publisert

I tilleggsnummeret til Statsbudsjettet for 2022 økes bredbåndsstøtten med 100 millioner kroner til litt over 300 millioner kroner neste år.

– Det er positivt at det legges opp til høyere ambisjoner for bredbånd i Norge enn fra den forrige regjeringen, men vi trenger én milliard kroner hvert år i fem år for å få på plass den brebåndskapasitetens som trengs for å ta hele Norge i bruk, sier Øyvind Husby, administrerende direktør i IKT-Norge, i en pressemelding.

“Bredbånd binder Norge sammen, og er helt nødvendig for gode offentlige tjenester, et livskraftig næringsliv og for at folk skal bo og trives i hele landet”, uttaler kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram i forbindelse med fremleggingen av tilleggsnummeret.

– Vi er helt enige i Regjeringens ambisjoner om bredbånd i hele landet, og er glade for at de legger vekt på at dette er en forutsetning for gigabitsamfunnet vi er på vei mot. Men 238 000 husstander har ennå ikke tilgang til høyhastighetsbredbånd, og det er fremdeles store forskjeller mellom distrikter og byer. Dette må vi nå få en plan med ressurser for hvordan vi skal løse raskt, sier Husby.