Kunstig intelligens er ikke et valg – men tåler demokratiet at teknologien tar valgene?

Brønnøysundregistrene har siden 1980-tallet levert registre i verdensklasse. Næringslivet, frivillig sektor og innbyggere er avhengige av at de kan stole på våre data. Hver gang en bil selges, eller en kontrakt inngås, er det data fra våre registre som skaper tillit.

Fra drift til fornyelse

Vi som resten av offentlig sektor opplever ofte en dragkamp mellom drift og innovasjon. Ressursene må først og fremst brukes til drift og forvaltning for å holde hjulene i gang. Det er viktig, men alene er det ikke nok. For å møte morgendagens forventninger fra innbyggere og næringsliv må vi fornye oss. Det vi leverer i dag er ikke tilstrekkelig i morgen.

 I tillegg til å levere registre som skaper tillit skal vi fornye og forenkle smartere for næringslivet. Slik vi gjorde da vi etablerte Altinn, eller da vi moderniserte Løsøreregisteret.

Kraften i kunstig intelligens

Vi står nå midt i et teknologisk skifte. KI gir oss muligheten til å løse mer komplekse oppgaver med de samme ressursene. Vi kan effektivisere prosesser og øke kvaliteten i dagens tjenester. KI kan for eksempel avdekke mønstre i data som vi mennesker aldri vil klare å se, og dette kan bli et av våre viktigste verktøy i bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Når kriminelle blir mer sofistikerte, kan vi ikke møte dem med gårsdagens verktøy.

KI er et kraftfullt verktøy. Men når vi forenkler og effektiviserer, må vi ikke glemme at ikke alle spiller på samme lag. Også kriminelle i næringslivsdrakt høster gevinster av forenklingene, og det skjer på bekostning av de seriøse aktørene.

Med KI kan vi forenkle og samtidig treffe bedre, sikre at de seriøse virksomhetene får gevinstene, og at de som prøver å misbruke systemene blir stanset.

Kraften i KI må brukes med klokskap. Forsvarlig bruk innebærer å utvikle gode løsninger for innbyggere som ikke går på bekostning av deres rettssikkerhet, og tilliten samfunnet bygger på.

Hvordan vi tar i bruk KI vil påvirke tilliten i Norge, som er en av våre viktigste samfunnsverdier. Tillit og et godt omdømme henger tett sammen. Offentlige aktører har et særlig ansvar for å gå foran og vise hvordan teknologien kan forvaltes på en måte som styrker demokratiet, ikke undergraver det.

KI handler ikke bare om effektivisering og kvalitet i dagens tjenester. Det handler også om digital forestillingsevne – evnen til å se nye prosesser, roller og tjenester vi ennå ikke visste at vi trengte. Her ligger det potensialet for radikal innovasjon i offentlig sektor, så lenge vi forankrer utviklingen i gode etiske valg og åpenhet, og et omdømme som tåler offentlighetens lys.

Hele organisasjonen må med

Å lykkes med KI krever mer enn data scientister og utviklere. Hele organisasjonen må være med. Ledere må forankre, brukere må bidra, og jurister og teknologer må samarbeide tett.

Det krever investeringer i kompetanse, styring og infrastruktur – og ikke minst rom for å teste, feile og lære. Samtidig må vi passe oss for «pilotsyken». KI skal ikke bare prøves ut i små forsøk – vi må bygge evnen til å operasjonalisere, slik at ny teknologi blir en del av vår daglige drift og forvaltning. Som Wayne Gretzky sa (og Michael Scott gjentok): You miss 100 % of the shots you don’t take.

Samarbeid som konkurransefortrinn

I Brønnøysundregistrene har vi utviklet et rammeverk for ansvarlig bruk av KI – og vi deler det gjerne. Ikke fordi vi sitter på alle svarene, men fordi vi tror svaret ligger i fellesskapet.

Norge har en lang tradisjon for å løse store oppgaver på tvers av sektorer, sammen med forskning og utdanning. Slik må det også være med KI. Kompetanse, erfaringer og løsninger må deles på tvers – ikke fordi det er «kjekt å ha», men fordi små og mellomstore etater rett og slett ikke klarer det alene.

Fremtidens KI-løsninger bygges ikke av enkeltaktører. De bygges i fellesskap – og bygges best sammen.