Samfunnet kan spare én milliard kroner ved å heldigitalisere byggesøknader
Norske kommuner bruker enorme summer på byggesøknader.
Hvert år bruker norske kommuner 1,4 milliarder kroner på å behandle 100.000 byggesøknader fra privatpersoner og bedrifter. Det skriver Sikri, en leverandør av saksbehandling, dokumentforvaltning og arkivering til offentlig sektor, i en pressemelding.
Sikri viser til beregninger fra konsulentselskapet Devoteam, som i en rapport har en fremhevet digitalisering som et sentralt verktøy for å få ned kostnadene. Blant annet skal de ha oppgitt at en overgang fra manuelle til digitale byggeprosesser i alle landets kommuner kan innebære en potensiell besparelse på omtrent én milliard kroner årlig.
Potensialet for kostnadskutt begrenser seg ikke bare til byggesøknader.
Hadde bygg- og anleggssektoren hatt samme produktivitetsutvikling som andre sektorer – landbruket holdt utenfor – ville kostnadene vært 40 prosent lavere. Det viser en fire år gammel rapport fra Verdens økonomiforum (WEF), skriver Sikri.
Håper flere vil digitalisere
– Omtrent halvparten av landets kommuner har fremdeles ikke digitalisert byggesaksbehandlingen sin på en tilfredsstillende måte. De siste månedene ser vi imidlertid at stadig flere kommuner har kommet i gang med dette, sier produkt- og markedsdirektør Anne Mette Havaas i Sikri, i meldingen.
Hun peker på at en fullgod digitalisering av byggesaksbehandling innebærer at kommunens saksbehandlere mottar søknader og tilleggsinformasjon direkte inn i sitt fagsystem og at det vil effektivisere dialogen mellom søker og saksbehandler, og gjøre at kommunen rekker å behandle flere byggesøknader.
I motsatt fall ender søknadene i kommunens innboks sammen med kanskje tusenvis av andre henvendelser. Da må hver søknad hentes manuelt og overføres til systemer som ikke gir støtte for byggesaksprosessen.
– Dette er å kaste bort verdifulle ressurser på helt unødvendige rutineoppgaver, sier Havaas.
I kommuner som har investert i digitalisering blir søknadene koblet opp mot kommunekart, reguleringsplaner og regelverk. Dermed slipper saksbehandleren å lete opp informasjon. Direkte dialog mellom søker og saksbehandler gjør at det går raskere å sende tilleggsinformasjon og rette opp feil. Ifølge KS inneholder to av fem manuelle byggesøknader én eller flere feil, skriver Sikri i meldingen.
