HUSK BRUKEREN: Bjørn Riiber i Citrix påpeker viktigheten av å involvere alle interessenter i mobilitetsprosjekt. Foto: Kenneth Christensen

Alle må snakke sammen

Det er ikke bare å kjøpe utstyr og programvare og håpe på det beste. God gjennomføring av mobilitetsprosjekt forutsetter at alle er om bord.

- I min verden ser jeg mye av det at man kjøper inn utstyret først, og planlegger bruken etterpå, begynner Bjørn Riiber, teknologispesialist i Citrix.

Computerworld er på Citrix Mobility-konferansen i Oslo for å ta pulsen på mobilitetstrenden. Riiber mener it- og spesielt den tilhørende tjenesten mobilitet fortsatt er preget av silo og desentralisering.  

Og ikke minst:

- Vi glemmer ofte hva som er best for brukeren.

Alle må være med

Det er nok mange it-profesjonelle som kan kjenne seg litt igjen i problemstillingen. Om det er ledelsen som ønsker seg et nytt verktøy eller it-folka selv, er det ikke noe ukjent fenomen at man kaster seg over løsningen før man ser eller har riktig forstått behovet.

Noe må gjøres, men det må også gjøres effektivt. Ledelse, it, forretning og brukere må snakke sammen.

- Den største utfordringen er å få folk til å tenke på den røde tråden. It går ofte i silo, og det kan være vanskelig å få alle til å sitte rundt samme bord, mener Riiber.

Han trekker frem et eksempel der systemansvarlig kommuniserte godt med applikasjonsansvarlig, men lagringsansvarlig gjorde ting helt på egen hånd, brukerne ble ikke rådført, og noen kjørte sine respektive oppgaver som eget løp. Resultatet ble tre plattformer, tre siloer. Ett av prosjektets overordnede mål var å "defragmentere" it-løsningen, og redusere bruk av Citrix-teknologi. Men med tre siloer i stedet for ønsket helhetlig løsning, økte bruken.

Dårlig kommunikasjon og lite strategi resulterte til syvende og sist i flere siloer og feilet prosjektmål.

- Jeg tror det er for mange penger i Norge. Vi er kanskje litt late og tar ikke den kampen, funderer Riiber.

Det blir fort dyrt av prosjektbom. Å takle slike avvik er dyrt, og mye kan unngås. It-infrastruktur må bygges for å håndtere dem, og dette koster. Og når det handler om virksomhetens vel og vekst burde det være opplagt å tenke helhetlig.

- Prosjekter kan ikke gå gjennom HR, innkjøp og ledelse som bestemmer behov. It-folkene må være med, sammen med brukerne. Vi må se på den røde tråden, utdyper Riiber.

Et godt eksempel: nettbrett i politibilen

Politiets Ikt-tjenester er long-term Citrix-kunder, og har jobbet med mobilitetproduktet Xenmobile i rundt ett år. For tiden blålysetatens it-avdeling ute med pilotprosjekt med nettbrett i patruljebil i tre politidistrikter i Norge. 

- Hovedemålet er mer synlig politi i gatene, og å bruke mindre tid på kontoret. Vi skal jobbe mer effektivt. Da trenger vi verktøy og støtte ute i felten, forteller Bjørn-Petter Jensen, løsningsarkitekt i Politiets Ikt-tjeneste.

Når politiet kan gjøre flere av sine oppgaver mens de er ute i felten, er det mulig å bli mer effektiv i en hektisk hverdag. Politipatruljene er førstekontakt med publikum og hendelser, og dersom patruljen kan utføre flere oppgaver på stedet, slippe rman kanskje etterforskning i ettertid. Som Jensen påpeker er det flere saker som kan avsluttes ute, så fremt patruljen har riktige og effektive verktøy.

Likevel er det ikke bare å dele ut nettbrett og håpe det beste. Det er viktig at teknologivalg og løsninger leveres med kunnskap og forståelse av den nye digitale verktøykassa.

- Kompetansen må sikres slik at resultatene blir gode. Patruljene får nye oppgaver, og det krever kompetanse, sier Jensen.

Selvsagt må det også diskuteres hva og hvor mye man kan eller bør gjøre digitalt i felten. Men dette er en politifaglig vurdering, og dermed er brukeren involvert. Tilsvarende med gradvis utrulling av pilot.

En it-stab i hvert distrikt administrerer enheter i eget distrikt. De er også del av en hel sentral løsning. I tillegg er det også flere tekniske utfordringer som it-tjenesten må ta til høyde for.

- Før vi deler ut enheter må vi jo være sikre på at de er sikret, og har full administrasjon, utdyper Jensen.

Blant annet må politiets egen "app store" sørge for fagapplikasjoner, tilgang til sikker fildeling og lagring, tilby periferiutstyr og kontorstøtte. Alt lagrer i en sikker kontainer.

Dekning er et annet problem, og det er mange distrikter der patruljen må operere uten dekning. Da er det viktig at dokumenter og informasjon er tilgjengelig også når nettbrettet ikke er på mobilnettet.

Legacy-applikasjoner er også en utfordring, for det er ikke alle gamle løsninger som enkelt kan tilpasses grensesnitt på mobile enheter eller webifiseres helt uten videre.

Men tilbakemeldingen fra pilotbrukere har vært positiv, og inntrykket er at Politiets ikt-tjeneste er på rett vei med mobilitet - et godt eksempel på at involvering på tvers av avdelinger i mobilitetsprosjekt er både riktig og viktig for god gjennomføring.