DEBATT | Erik Lervåg
Når «nice-to-have» blir et 100-millioner kroners problem
Det er viktigere enn noensinne å skille mellom «need-to-have» og «nice-to-have». Førstnevnte er nødvendig for virksomheten din, og sistnevnte er en bekvemmelighet. At frysedisker som normalt alltid skal holde -18°C er nettverkstilkoblet, var «nice-to-have». Og det ble dyrt.
I oktober ble flere franske dagligvarekjeder rammet av cyberangrep som endret avriming-innstillinger i frysediskene deres, og det førte til matvarene i diskene tinte og måtte kastes.
Det berørte ca 700 butikker ifølge den franske finansministeren, og ga tap anslått til flere titalls millioner euro ifølge sjefen for Intermarché-konsernet, en av de berørte dagligvarekjedene. I tillegg til det som er virkelig skummelt: At cyberangrep rammer matvaretilgjengeligheten lokalt og skaper forstyrrelser i en viktig forsyningskjede.
Siden oktober har enda flere land og virksomheter blitt rammet av lignende angrep, også i Norden.
En frysedisk for matvarer i en dagligvarebutikk skal normalt alltid holde en temperatur på -18°C eller kaldere, og det reguleres automatisk av frysediskens kontroller; akkurat det samme som fryseboksen hjemme. Så hva kan ha vært årsaken til at noen gjorde frysediskenes kontrollere, og følgelig tilgang til å endre avriming-innstillinger, tilgjengelig på et nettverk?
Kjøleanleggstyringssystem
Hver kjøledisk har sin egen kontroller og regulator, som typisk kommuniserer via såkalt seriellbuss med en overordnet kontroller for hele butikken, et «refrigeration management system», eller kjøleanleggstyringssystem på norsk. Den overordnede kontrolleren styrer og overvåker kontrolleren i hver kjøledisk, og var i disse tilfellene koblet til nettverket i butikkene.
Den overordnede kontrolleren kan styre automatisk avriming, overvåke temperaturer, logge målinger over tid, og sende ut alarmer for hver kjøledisk. Alt dette er viktig. Temperaturer skal overvåkes for matsikkerhet og oppfyllelse av myndighetskrav. Men ingenting av det krever egentlig at kjøleanleggstyringssystemet er på nett. Flere av de berørte kontrollerne fra Danfoss og Copeland har skjerm og knapper for lokal betjening og avlesning, også en innebygd lydvarsling for lokal alarmering.
Så hvorfor var de nettverkstilkoblet og dermed mulig for ondsinnede aktører å sabotere? Fordi mulighet for fjerntilgang og fjernovervåkning kunne være nyttig, "nice-to-have".
Airgapping
«Airgapping» er et begrep på å ikke ha nettverkstilkobling til utstyret ditt - fysisk separasjon, et luftlag imellom. I noen tilfeller misbrukes begrepet når utstyr er tilkoblet, men at det bare ikke er konfigurert en rute i nettverket for å nå utstyret - logisk separasjon. Logisk separasjon og segmentering er et viktig tiltak når utstyr må være tilkoblet, men det er ikke airgapping. For en ondsinnet aktør som har kompromittert nettverket og fått tilgang til nettverkutstyret, kan legge til den ruten og så nå utstyret.
Ekte airgapping er å ikke ha nettverkstilkobling i det hele tatt – ikke plugge nettverkskabelen i, ikke koble til antennen, og ikke sette i SIM-kortet.
Alt du tilkobler et nett bidrar til å utvide angrepsflaten din, og angrepsflaten er noe vi ønsker å holde minst mulig.
Alt du tilkobler et nett bidrar til å utvide angrepsflaten din, og angrepsflaten er noe vi ønsker å holde minst mulig. Airgapping gjør at angrepsflaten din er redusert til at en ondsinnet aktør trenger fysisk tilgang til kontrolleren. Angrepet hadde trolig ikke funnet sted om hackergruppen måtte fysisk brutt seg inn i 700 butikker for å trykke «avrim» på kontrollerne.
Men selv om jeg mener at fjernstyring er unødvendig for dette brukstilfellet, kan fjernovervåkningdelen være svært nyttig og tidsbesparende.
Hva kunne vært en bedre løsning?
I dag florerer det av «Internet of Things»-løsninger (IoT) på markedet, inkludert temperatursensorer som kan sende målinger til internett/sky. Helt separat og uavhengig fra kjøleanleggstyringssystemet. Ingen styring, kun overvåkning tilkoblet nettet.
Da kan du la kjølesystemstyringsanlegget være airgappet og beskyttet, samtidig som du får nytten av fjernovervåkning. Temperatursensorene koster litt, men ikke titalls millioner euro.
«Nice-to-have» begrenser seg ikke til nettverkstilkoblet utstyr eller frysedisker. Det kan innebære unødvendige tilganger, unødvendige funksjoner, eller unødvendig nettverkstilkobling av utstyr. Jeg vil kalle det unødvendig angrepsflate. Hva annet har du stående med unødvendig eksponert angrepsflate? Dette er viktigere enn noensinne å kartlegge i din virksomhet.