ÅPNET: Forsknings- og høyere utdanningsministeren åpner Norges nye lagringssystem for forskningsdata i en nedlagt gruve på Vestlandet. F.v: Mats Andersson (Lefdal Mine Datacenter), Ola Borten Moe, Gunnar Bøe (Sigma2) og Jørn Skaane (Lefdal Mine Datacenter). Foto: (Andreas Bach/Sigma2 AS)
ÅPNET: Forsknings- og høyere utdanningsministeren åpner Norges nye lagringssystem for forskningsdata i en nedlagt gruve på Vestlandet. F.v: Mats Andersson (Lefdal Mine Datacenter), Ola Borten Moe, Gunnar Bøe (Sigma2) og Jørn Skaane (Lefdal Mine Datacenter). Foto: (Andreas Bach/Sigma2 AS)

Trygger norske forskningsdata i nedlagt gruve

Tirsdag åpnet NIRD, den nye nasjonale lagringsinfrastrukturen for vitenskapelige data i Lefdal Mine Datasenter nær Nordfjordeid. Forsknings- og høyere utdanningsminister, Ola Borten Moe (Sp) sto for den offisielle åpningen av det nye lagringstilbudet.

Publisert Sist oppdatert

Norske datasentre brukes ikke bare til rene kommersielle formål. Med åpningen av NIRD, får norske forskere innenfor områder som klima, energi og helse tilgang til en enorm lagringskapasitet, på det som bare kan karakteriseres som en av de sikreste og mest moderne infrastrukturene som er tilgjengelig.

De nasjonale beregnings- og datalagringstjenestene driftes i et samarbeid mellom Sigma2 og Universitetene i Bergen, Oslo, Tromsø og NTNU. Samarbeidet går under navnet Norwegian research infrastructure services (NRIS). NIRD er basert på teknologi fra IBM og levert av det norske it-selskapet Move AS.

Trygt

I Lefdal Mine Datasenter, 60 meter under bakken, 700 meter inne i et fjell på Vestlandet er dataene godt sikret mot naturkatastrofer, krig, terror, brann og innbrudd. Dette blir det største lagringstilbudet for stordata i Norge noensinne, ifølge en pressemelding fra Sigma2 og NRIS.

– Forskningsnasjonen Norge er avhengig av at vi kan lagre og dele data trygt. I dag har vi gode nyheter til alle. Nå blir datalagringsmulighetene mye bedre, og forskerne får tilgang til nye og fremtidsrettede tjenester som styrker forskningen og ivaretar den nasjonale sikkerheten, sa Moe under åpningen.

Komité velger tilgang

NIRD tilbyr lagringsplass til aktive data og data som publiseres i arkiv for fremtidig gjenbruk. Alle vitenskapelige disipliner som har behov for sikker lagring, bearbeiding og publisering av forskningsdata kan søke om tilgang. Det er en vitenskapelig komité som velger hvilke prosjekter som skal få lagre aktive data på NIRD, basert på forskningskvalitet og samfunnsrelevans. Alle forskningsprosjekter kan publisere data i arkivet.

Tilsvarer 15 millioner DVDer

Lagringstilbudet, som går under forkortelsen NIRD (Norwegian Infrastructure for Research Data), eies av Sigma2. NIRD er Norges største lagringskapasitet og har på åpningstidspunktet en kapasitet på 32 petabyte (PB), men kan utvides til hele 70 PB ved behov.

Dette tilsvarer lagringsplassen til mer enn 15 millioner DVD-skiver. Det nye tilbudet erstatter et lagringssystem på 24 PB som nådde full kapasitet tidligere i år.

– Datavolumet fra forskning øker konstant, og det er viktig for oss å sikre skalerbarhet og fleksibilitet for å møte etterspørselen, sier spesialrådgiver og tjenesteeier for NIRD i Sigma2, Francesca Iozzi.

– Nå kan forskerne se frem til toppmoderne lagringstjenester som også støtter kunstig intelligens, maskinlæring, dataintensiv analyse og arkivering.

Klima 100 år frem i tid

Stadig flere forskere i Norge er avhengig av sikker lagring av aktive forskningsdata. Analyser, prosessering og gjenbruk av store datasett må gjøres så enkelt som mulig, og med kraft nok til å støtte opp om kompleks arbeidsflyt. Ved hjelp av store datadrevne modeller kan forskere for eksempel med stor sikkerhet forutse hvordan klimaet vårt vil se ut frem i tid. Mange menneskeliv i klimautsatte strøk kan bli spart hvis vi vet mer om når og hvor ekstremvær og tørke vil inntreffe.

– Vi har klimascenarier helt frem til år 2100, predikert av jordsystemmodellen NorESM som ledes av NORCE og Meteorologisk institutt (Met). De utgjør blant annet beslutningsgrunnlag for klimatilpasninger og valg av fremtidig kraftforsyninger i Norge, forteller Michael Schulz, seniorforsker hos Met.

Forskningsbidrag som dette er også med som underlag i FNs klimarapporter, og benyttes videre i annen forskning som skal finne løsninger som kan dempe effekten av global oppvarming på jordbruksarealer og avlinger. Hele det norske klimaforskningsmiljøet vil dra stor nytte av kapasiteten til NIRD.

Data som lagres på NIRD består både av prosjektdata som er i aktiv bruk og data som er arkivert og åpent tilgjengelig i forskningsdataarkivet.

Ryggraden

Sammen med de nasjonale superdatamaskinene utgjør NIRD ryggraden i den nasjonale e-infrastrukturen for forskning og utdanning i Norge. Det er det første av de nasjonale systemene som er på plass inne i fjellet hos Lefdal Mine Datacenter (LMD), som holder til i et omfattende gruvesystem nær Nordfjordeid på Vestlandet. Om et drøyt år skal Norges neste superdatamaskin også installeres der. Da blir det aktivitet utenfor gruveanlegget, når en lokal sjømatprodusent skal gjenbruke overskuddsvarme fra superdatamaskinen og andre kunders høykapasitetssystemer til oppdrettsaktivitet.

– Her sikres Norges viktigste forskningsdata samtidig som det skapes lokale arbeidsplasser og økt aktivitet i regionen. Det er også positivt at annen næringsvirksomhet kan benytte restvarme fra datasentre og bidra til at energi kan gjenbrukes, sier kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp), som også var til stede under åpningen i Lefdal Mine Datacenter.