Det koster å vente

Datasenter-industrien er i eksplosiv vekst – et forsiktig estimat sier at Europa vil få mellom 12 og 18 gigawatt ny datasenterkapasitet innen 2030. 

Over halvparten av denne veksten forventes å skje i Norden – med Norge som en særlig attraktiv aktør fordi vi har en energimiks med lavt karbonavtrykk, stabilt politisk landskap, pålitelig strømforsyning, kjølig klima, gode rammevilkår og tilgang på kompetanse.

Norge har dermed en unik mulighet til å ta en lederposisjon. Det krever en solid plan basert på langsiktighet, nøye arealvalg, kraft og forutsigbar politikk.

Distriktsnæring

For distriktene kan datasentre være det smarte alternativet til tungindustri: De gir arbeidsplasser uten store utslipp, og gjør Norge relevant i det som kanskje blir Europas viktigste fremtidige vekstnæring.

Vi er heldigvis godt i gang, og i flere distrikter – i Vennesla, Rjukan, Måløy og Holtskogen etableres datasentre nå som den nye hjørnesteinsindustrien. Her ser man positive ringvirkninger, og det handler ikke bare om byggeprosjektene, men om varige jobber innen drift, vedlikehold og tilsyn – for ikke å glemme innen transport, sikkerhet og strømnett.

Flere europeiske land puster oss i nakken  – der er datasentre allerede en nøkkelfaktor i digital og økonomisk infrastruktur, også inn mot andre kontinenter.

Norge kan ta lederposisjon

Det handler ikke lenger bare om datasenteret som bygg, men som strategisk infrastruktur. Under Atlanteren går fiberkabler fra USA til Portugal, og videre inn i Europa. Start Campus i Portugal bygger nå et anlegg på opptil 1,2 gigawatt. I Norge går fiberkabler fra Stavanger til Storbritannia, og fra Kristiansand til Danmark. Dermed er Norge et knutepunkt, både digitalt og fysisk.

I en tid hvor AI, sikkerhet og digital suverenitet står høyt på agendaen, er det strategisk viktig hvem som eier, drifter og kontrollerer datasentre i Europa. Norge har nå en historisk mulighet til å ta en lederposisjon.

Det er derfor gledelig å se at en stor og internasjonal virksomhet som Aker har forstått potensialet og får ting til å skje, med solide aktører av stort kaliber som Nvidia, Nscale og Open AI. Fra pilotprosjekt til industri.

Mange datasenterprosjekter preges fortsatt av «start-up-energi», eksperimentering og høy fart. Men under overflaten bygges det nå profesjonelle, industrialiserte og globale verdikjeder. Der tradisjonelle næringer kan bruke tiår på å rigge en ny industri, skjer utviklingen her på få år.

En fremtid vi kan forme

Datasentre er ikke bare en kostnad i kraftsystemet. De kan også bidra til nettfleksibilitet, gjennom for eksempel batteri-backup og lastflytting. De kan levere systemtjenester til nettet, og være med på å balansere effekt og frekvens i krisesituasjoner.

Satt på spissen: datasentre kan være en del av løsningen, ikke problemet.

Dette er Norges neste sjanse til å være tidlig ute i et globalt industrieventyr.

Vi må løfte blikket. Forstår vi datasentre kun som strømforbrukere, risikerer vi å tape både arbeidsplasser og digital posisjon. Forstår vi dem som industri, infrastruktur og eksportinntekter – da har vi et nytt norsk spennende vekstben å stå på.