DEBATT | Hanne Christensen Lystad, Virke
Innleiereglene bremser digitaliseringen
Stortingets nei til oppmykning av innleiereglene denne uken er et tilbakeslag for norsk digitalisering. Beslutningen overser hvordan IT- og teknologiarbeid faktisk organiseres – og gjør det vanskeligere å få tilgang på kritisk kompetanse i en tid der behovene er større enn noen gang.
Norge mangler IT-kompetanse. Samtidig står både offentlig og privat sektor midt i store omstillingsløp knyttet til kunstig intelligens, cybersikkerhet, sky og modernisering av eldre systemer. Dette er arbeid som ofte er prosjektbasert, midlertidig og spesialisert. Likevel er det nettopp denne typen behov dagens innleieregler i praksis gjør vanskeligere å dekke.
Regelverket begrenser innleie fra bemanningsforetak ved midlertidig arbeid, mens konsulenter som opererer gjennom eget AS faller utenfor. Resultatet er et uoversiktlig system som ikke er tilpasset hvordan IT-bransjen fungerer i dag. For mange virksomheter betyr det at prosjekter utsettes, skaleres ned eller blir dyrere enn nødvendig.
Synlige konsekvenser
Konsekvensene er allerede synlige. Kommuner utsetter digitaliseringsprosjekter. Offentlige virksomheter mangler tilgang på spisskompetanse innen sikkerhet og arkitektur. IT-miljøer bruker mer tid på kontraktsformer og juridiske vurderinger enn på å løse faktiske problemer.
IT-konsulenter og rådgivningsmiljøer er i dag en integrert del av Norges digitale infrastruktur. De utvikler, moderniserer og sikrer systemer innen helse, velferd, finans og offentlig forvaltning. De brukes ikke for å erstatte faste ansatte, men for å supplere interne miljøer der behovene er midlertidige eller svært spesialiserte.
Troen på at alle virksomheter til enhver tid skal ha all nødvendig IT-kompetanse internt, er lite realistisk i et arbeidsliv preget av rask teknologisk endring. Skal Norge lykkes med digitalisering, må vi bruke den kompetansen som finnes – også når den leveres gjennom konsulentmiljøer.
IT er motsatt
Innleiereglene er i stor grad utformet for et arbeidsliv med stabile og forutsigbare oppgaver. IT-arbeid er det motsatte. Når regelverket ikke tar høyde for dette, risikerer vi lavere tempo i digital omstilling, svakere IT-sikkerhet og mindre effektiv bruk av knapp kompetanse.
Dette handler ikke om mindre regulering, men om smartere regulering. Skal ambisjonene om digitalisering og modernisering realiseres, må regelverket støtte – ikke bremse – samarbeidet mellom virksomheter og IT-konsulenter.
