DEBATT | Sidsel Nordhagen
Samordning er ikke konkurransevridning
KS Digital ble startet i 2023 for å styrke digitaliseringsarbeidet blant kommuner og fylkeskommuner. Et av målene er et velfungerende og innovativt marked, og vi er ikke der helt enda. Skal vi komme dit må vi starte med kommunenes faktiske utfordringer: Et fragmentert marked, høye byttekostnader og rask teknologiutvikling gjør at 357 kommuner og 15 fylkeskommuner ikke kan løse alt hver for seg.
I løpet av de tre årene vi har vært i operativ drift har KS Digital hatt og etablert gode samarbeid med leverandører. Samtidig har en del leverandører - både de vi samarbeider med og andre - etterlyst tydeligere roller, tidligere involvering og større forutsigbarhet fra KS og KS Digital.
I en kronikk i Computerworld 15.09 har Fredrik Syversen i Tek Norge, sammen med flere leverandører, gjort en gjennomgang av utviklingsreisen vi er på. I kronikken pekes det på at om vi skal få et velfungerende marked for alle parter i fremtiden, vil det kreves endringer i både hvordan leverandørmarkedet innretter seg og at kommuner og fylkeskommuner gjør endringer i hvordan de møter og samarbeider med markedet. Her spiller KS Digital allerede en viktig rolle.
Derfor stilles det også konkrete spørsmål rundt rollen til KS Digital, som treffer en viktig diskusjon. Når en offentlig eid aktør både samordner behov, kjøper i markedet, forvalter plattform og i noen tilfeller utvikler tjenester, må rolleforståelsen være tydelig.
Det er vårt ansvar å være åpne om vurderingene, involvere markedet tidlig og dokumentere hvorfor vi velger å løse ting selv, samarbeide, gjennomføre en eller flere fellesanskaffelser eller la markedet løse behovet uten deltakelse fra KS Digital.
Vi skal være tydelige, men har ikke fasiten på alt
Tydelighet betyr ikke at alle veivalg kan fastsettes flere år i forveien. Eierstrategien for KS Digital, vedtatt i juni 2026, er utviklet gjennom kommunesektorens samstyring og også med innspill fra leverandørmarkedet. Den slår fast at kommunenes og fylkeskommunenes behov skal være retningsgivende. KS Digital skal bidra til sammenhengende tjenester, standardisering, datadeling og et mer velfungerende marked med økt valgfrihet og mindre innlåsing.
Oppdragsdokumentet for 2026 – gitt av kommunene og fylkeskommunene - sier: Vi skal undersøke markedet ved nye tjenester, bruke markedet når det er hensiktsmessig, bygge kapasitet for felles anskaffelser og unngå utilsiktede monopoler.
Det er veikartet vårt og vil avgjøre hvilke valg vi tar. Men vi må vurdere hvert enkelt tilfelle for seg. På sikt vil det tegne seg opp stier og veivalg som gjør det lettere for både oss, kommuner, fylkeskommuner og leverandørene og navigere i dette, men foreløpig må vi alle tåle og stå i litt usikkerhet. Det er en del av å være innovativ, som vi alle både ønsker og må være.
Forutsigbarheten ligger i spillereglene
I 2026 har KS fått utarbeidet to FoU-rapporter med hjelp fra Oslo Economics og Capto, som viser hvorfor dette er nødvendig. Leverandørmarkedet for digitale tjenester til kommunesektoren er sammensatt, men innen mange områder finnes bare én til tre større aktører.
Høye byttekostnader, informasjonsasymmetri og krevende etableringsbarrierer svekker konkurransen, kan være et hinder for innovasjon og er lite lønnsomt i et samfunnsøkonomisk perspektiv.
Høye byttekostnader, informasjonsasymmetri og krevende etableringsbarrierer svekker konkurransen, kan være et hinder for innovasjon og er lite lønnsomt i et samfunnsøkonomisk perspektiv.
Små og mindre sentrale kommuner rammes hardest: De har ofte minst kapasitet og kompetanse, svakest forhandlingsmakt, høyere kostnader og færre reelle valg. Rapportene anbefaler derfor både en tydeligere rolle for KS Digital og tre strukturelle grep: mer samordning på kjøpersiden, løsere koblede arkitekturer og sterkere leverandørsamarbeid.
Dette er ikke et argument for at KS Digital skal gjøre alt selv. Tvert imot. En mer modulær arkitektur, basert på åpne standarder, felles informasjonsmodeller og dokumenterte grensesnitt, gjør det mulig å bytte ut enkeltkomponenter uten å rive hele tjenesten. Det senker byttekostnadene, åpner for mindre og nye leverandører med innovative løsninger og reduserer avhengigheten av enkeltaktører.
Forutsigbarheten må derfor ligge i spillereglene – ikke i at dagens produktgrenser fryses.
Modularisering gir handlefrihet
Behovet for fleksibilitet blir tydelig når utviklingen går raskt. Kunstig intelligens tas i bruk raskere enn styringsmodeller og regelverk rekker å modnes. Digital lommebok kan gi innbyggere enklere tjenester, mindre dokumentasjon og større kontroll over egne data.
Men mulighetene kan ikke realiseres dersom informasjon er låst i lukkede systemer, eller hver kommune må etablere egne integrasjoner, sikkerhetsvurderinger og avtaler. Vi trenger felles rammer som gjør det trygt å prøve, lære og skalere – og en arkitektur som kan endres når teknologien endres. Vårt prosjekt som realiserer Felles tilskuddsforvaltning viser hvordan dette kan fungere i praksis.
KS Tilskudd etableres av KS Digital i samarbeid med Kommunal- og distriktsdepartementet, KS, kommuner, fylkeskommuner og leverandører. Tjenesten settes sammen av nasjonale felleskomponenter, Fiks-komponenter og en anskaffet skjemaløsning og saksbehandlingsløsning. Leverandørkomponentene skal kunne byttes ut, og arkitekturen skal senere kunne støtte alternative skjema- og saksbehandlingsløsninger.
Det er modularisering omsatt til konkret konkurranse og handlefrihet.
Gode samarbeid inneholder også friksjon
Et annet konkret eksempel er Felles digitalt løft for sosiale tjenester. Mange kommuner må snart fornye fagsystemene sine, og signalet fra kommunene er at vi bør løse mer sammen; først avklare målarkitektur, standarder, grensesnitt og dataflyt i økosystemet, og deretter vurdere én eller flere felles anskaffelser. Ambisjonen er ikke ett stort system fra én leverandør.
Anskaffelsene bør åpne for modulære leveranser fra flere aktører, sikre kommunene tilgang til og kontroll over egne data og gjøre både avrop, leverandørbytter og videreutvikling enklere.
Felles krav og avtalevilkår kan samtidig gi mer effektiv kontrakts- og leverandøroppfølging enn om hver kommune gjør jobben alene. Slik kan samlet bestillerkraft brukes til å stimulere et rikere marked – ikke til å konsentrere det.
Prosjektet viser også at offentlig–privat samarbeid ikke er friksjonsfritt. Fremdrift og kvalitet krever tydelige krav, dokumentasjon, aktiv leverandøroppfølging og en reell mulighet til å justere kurs. Samtidig er gevinstene konkrete: automatisk arkivering, samlet dialog med søker og maskinell utbetaling kan spare om lag 2,5 timer per søknad i den konservative gevinstmodellen.
Målet er ikke å bygge mest mulig offentlig. Målet er å sikre at helheten virker, kan forvaltes over tid og gir nytte for innbyggere og ansatte.
Målet er ikke å bygge mest mulig offentlig. Målet er å sikre at helheten virker, kan forvaltes over tid og gir nytte for innbyggere og ansatte. Med god dialog kommer vi oss forbi friksjonene som oppstår i endringsprosessesene og finner løsninger som fungerer i praksis – for både leverandørene og kommunene.
Samordning skaper reell konkurranse
I kronikken til Fredrik Syversen stilles fire spørsmål. Her er vårt svar:
KS Digital skal gå inn i et område når kommunesektoren har et dokumentert felles behov som markedet ikke løser tilstrekkelig alene, når offentlig kontroll eller felles infrastruktur er nødvendig, eller når samordning kan gi vesentlig bedre konkurranse og gevinst. Valget skal bygge på markedsanalyse, dialog og en vurdering av langsiktig nytte – ikke på et ønske om egenutvikling.
Rollene skal skilles gjennom styring og åpenhet. KS samordner medlemmenes behov, ivaretar den interessepolitiske rollen og utøver eierskap. KS Digital gjennomfører oppdragene operativt: etablerer, anskaffer, drifter, forvalter og koordinerer digitale økosystemer. Når vi har flere roller i samme verdikjede, skal beslutningsgrunnlag, kriterier og ansvar være synlige og etterprøvbare.
Leverandørene skal involveres før konklusjonen er tatt, gjennom tidlig markedsdialog, åpne behovsbeskrivelser, utprøving og dialog om standarder og grensesnitt. Det forutsetter også at leverandørene bidrar med åpenhet om arkitektur, data, begrensninger og byttekostnader – og faktisk følger felles standarder. Tillit og forutsigbarhet er et gjensidig ansvar.
Langsiktig forutsigbarhet skapes gjennom åpne veikart, tydelige prioriteringer, regelmessig dialog og stabile prinsipper for når markedet brukes. Men den kan ikke bety at fellesskapet avstår fra å endre retning når ny teknologi, nye sikkerhetskrav eller nye innbyggerbehov oppstår. Da vil vi låse gårsdagens løsninger fast i morgendagens tjenester.
Vi deler derfor ambisjonen om klare roller og et innovativt leverandørmarked. Vår tydelige posisjon er samtidig at kommunesektoren må kunne opptre samlet.
Vi deler derfor ambisjonen om klare roller og et innovativt leverandørmarked. Vår tydelige posisjon er samtidig at kommunesektoren må kunne opptre samlet. Standardisering, modularisering, felles anskaffelser og en aktør som tar ansvar for helheten, er ikke et alternativ til markedet eller konkurransevridning. Det er tvert imot ofte en forutsetning for reell konkurranse, raskere innovasjon og digitale tjenester som faktisk henger sammen.
Mer dialog, mer samspill
KS Digital har den siste tiden gjennomført flere markedsdialoger og opplever allerede både stor interesse og stort engasjement. Jeg oppfordrer alle deler av leverandørmarkedet med både store og små aktører til å delta fremover, for å gi sine innspill.
Vi er glade for et reelt samspill – til det beste for kommunene og fylkeskommunene!
