Stablecoins risikerer å ryste Norges finansmarked

Stablecoins – som på norsk har fått navnet «tilknyttet kryptoeiendel» – har raskt gått fra et nisjefenomen til en sentral del av samtalen om fremtidens globale betalingssystem. Valutaen lover raskere, billigere og mer stabile transaksjoner i kryptoverdenen. Men for Norge, et digitalt foregangsland, skjuler det seg betydelige risikoer som krever årvåkenhet.

Stablecoins er digitale eiendeler knyttet til en stabil referanse og fungerer som en bro mellom tradisjonell finans og kryptovalutaer. De muliggjør raskere og billigere grensekryssende transaksjoner, døgnet rundt, økt likviditet og integrasjon med desentralisert finans (DeFi). Potensialet til å effektivisere global handel er enormt.

Men med fordelene kommer også en potensielt mørk side, med finansiell kriminalitet som trussel. Stablecoins kan legge til rette for pseudonymiserte transaksjoner over landegrenser og skape nye muligheter for hvitvasking, terrorfinansiering og bedrageri. Fragmentert global regulering åpner for at kriminelle kan utnytte forskjeller i lands lovgivning.

Forebyggende tiltak

For å motvirke dette må finansinstitusjoner implementere robuste forebyggende tiltak: grundige KYC-prosesser (Know Your Customer), avansert transaksjonsovervåking, samt blokkjedeanalyse for å spore transaksjonsflyt. Et styrket internasjonalt samarbeid er avgjørende for å bekjempe grensekryssende kriminalitet effektivt. Vi kan ikke tillate at teknologisk innovasjon går foran sikkerhet; en helhetlig og teknologidrevet strategi, tilpasset trusselbildet, er nødvendig.

Fra et norsk perspektiv er den digitale betalingshverdagen allerede langt fremme, med Vipps, BankID, og lite kontantbruk. Norges Bank har i flere år utredet digitale sentralbankpenger (DSP) for å forstå hvordan nye digitale penger påvirker beredskap, konkurranse og finansiell stabilitet. Samtidig er flere norske banker forsiktige med stablecoins, grunnet regulatorisk usikkerhet, krav til kundekontroll og transaksjonsovervåking. DNB har imidlertid uttalt at de følger utviklingen til stablecoins med interesse og vurderer hvilken posisjon de skal ta i markedet. Her står Norge i en særstilling: Mens det europeiske stablecoin-initiativet Qivalis har tredoblet medlemsmassen til 37 banker og sikret representasjon fra alle andre nordiske land, har DNB foreløpig valgt å takke nei til å delta i dette samarbeidet.

EUs MiCA-regelverk – i Norge kjent som Krypoteiendelsloven – er sentralt for det norske markedet. Det stiller krav om full dekning av stablecoins og omfattende forpliktelser mot hvitvasking og terrorfinansiering. En fersk rapport konkluderer at MiCA lykkes i å gjøre europeiske stablecoins trygge, men til prisen av en betydelig svekket konkurranseevne. EU vurderer nå MiCA versjon 2 for å lette reguleringer og styrke konkurransekraften. Norge må følge dette reguleringsarbeidet tett for å unngå å tape terreng.

Skiftende finansiell infrastruktur

Sentralbanksjef Ide Wolden Bache understreket i sin årstale betydningen av utviklingen innen stablecoins. Hun påpekte potensialet for økt relevans, selv om dagens betydning for norsk økonomi er liten. Ved større forfeste er det avgjørende å tilpasse dagens reguleringer. Bache understreket også bankenes ansvar for å proaktivt tenke gjennom hvordan de kan unngå å bli havne bakpå i denne raskt skiftende finansielle infrastrukturen.

Fremtiden for stablecoins er lovende, men det fulle potensialet kan bare realiseres gjennom ansvarlig innovasjon. Det er nå, i denne tidlige fasen, at vi må forme rammeverkene for sikkerhet og etterlevelse – ikke i etterkant. Dette krever et tett samarbeid mellom finansinstitusjoner, tilsynsmyndigheter og teknologileverandører.

Bransjen står ved et veiskille. Vi kan velge å integrere avanserte løsninger for å bekjempe finansiell kriminalitet fra starten, eller risikere å gjenta tidligere feil der teknologien løp foran sikkerheten. La oss derfor nå sikre at stablecoins blir et verktøy for positiv endring, ikke en ny kanal for finansiell kriminalitet som ryster Norges finansmarked.