KI-boble – eller bare litt dalende forventninger?

Flere analyser det siste året har konkludert med at den faktiske nytten av KI så langt ikke har levd opp til hypen. Sist ute er analyseselskapet Forrester, som nylig slapp en internasjonal rapport med en slik konklusjon. Der kommer det frem at bare 15 prosent av beslutningstagere innen KI kan rapportere om økte inntekter som følge av investeringer virksomhetene har gjort i slik teknologi. Det er ikke veldig mye.

Diskrepansen mellom kostander og praktisk verdi gjør selvsagt noe med hvordan disse virksomhetene tenker. Å kaste penger etter gevinster som uteblir er tross alt dårlig butikk. Forrester, og andre, tror derfor at mange nå vil utsette planlagte KI-prosjekter, og heller se på om pågående satsinger etter hvert kan gi bedre avkastning. 

Det er dårlig nytt for leverandørsiden, som det allerede er stor konsensus om er ganske oppblåst. Det er også dårlig nytt for verdensøkonomien, om det skulle vise seg at KI faktisk er en boble.

 Det er liten tvil  om at KI representer et teknologisk sprang som vil få enorme konsekvenser for både privat-, nærings - og samfunnsliv. Det viser seg likevel at det er komplisert å ta KI fra individuell oppgaveløsning til å gi samme nytte i effektuering av sammensatte prosesser. Det er fint at det går raskere for en ansatt å skrive en epost eller lage en presentasjon, men det gir ikke store ressursbesparelser for virksomheten som helhet. Det gjør det først når KI kan automatisere store virksomhetskritiske arbeidsoppgaver som, enten gjør bedriften mye mer effektiv og/eller reduserer kostnadene – oftest med reduksjon i antall medarbeidere.

Det er sammensatte årsaker til problemene mange opplever med å skalere KI fra smått til stort. Først og fremst stanges det i ustrukturerte og vanskelig tilgjengelige data. Dette er det både komplisert og dyrt å rydde opp i. Deretter oppstår det raskt problematikk knyttet til personvern- og sikkerhet. Alt dette er løsbare problemer. Konsekvensen er uansett at det er veldig mye dyrere å ta ut KI-gevinster enn først antatt. Det er et faktum som nå er i ferd med å synke inn, og som nødvendigvis må føre til en korreksjon i KI-markedet. Det springende punkt er selvsagt om den blir stor eller liten.

 Det er dristig  å begi seg ut på spådommer. Utvilsomt ligner aspekter ved KI det vi så med dotcom på begynnelsen av 2000-tallet. Det vil si urealistiske forventninger til ny teknologi, med påfølgende overprising av selskaper som utvikler og selger slikt.

På en annen side er det gode argumenter for at det tross alt er mer substans i KI-forventningene enn det var til det som ble ofte kalt «e-business» den gang. Selv om utviklingen nå – etter at de første, entusiastiske forventningene har lagt seg – beveger seg i en mer edruelig retning, er ikke det det samme som full kollaps. Tvert imot er det kjente toner, godt i tråd med Gartners hypekurve for forholdet mellom teknologiutvikling og kommersiell utvikling.

Men, likevel, et Nvidia verdt 54.000 milliarder kroner er uten tvil uttrykk for enorme kommersielle forventninger. Det er 15 ganger Norges brutto nasjonalprodukt, det, opplyser ChatGPT ...