DEBATT | Thomas Evensen, Fortinet
Desinformasjon er også et cybersikkerhetsproblem
Regjeringens strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon er både etterlengtet og ambisiøs.
Den tar opp en av vår tids mest alvorlige trusler mot demokratiet: systematisk manipulasjon av virkelighetsforståelsen vår. Det er også et arbeid som i økende grad har berøringspunkter med cybersikkerhet.
Desinformasjon har også en infrastruktur. Den leveres gjennom hackede kontoer, falske nettsteder, botnettverk og manipulerte algoritmer. Angrepene er sjelden isolerte. De er del av større påvirkningsoperasjoner – også fra statlige aktører – som kombinerer sosial manipulering med tekniske innbrudd og digitale sabotasjeangrep.
Naturlig del av beredskapen
Trusselbildet som beskrives i strategien er reelt. I Fortinet ser vi daglig hvordan slike operasjoner gjennomføres. Falske profiler styres via fjernstyrte nettverk. Generativ kunstig intelligens gjør det enklere og billigere å produsere troverdig innhold i stor skala. Resultatet er forvirring, splid og mistillit – og et digitalt rom der det blir stadig vanskeligere å vite hva som er ekte.
Derfor bør digital sikkerhet sees som en naturlig del av beredskapen mot desinformasjon. Det handler ikke bare om kritisk medieforståelse, men også om teknologisk beskyttelse. Offentlige institusjoner, virksomheter og enkeltpersoner trenger oppdatert kunnskap og konkrete verktøy for å beskytte seg mot manipulasjon – enten den kommer som falsk informasjon, sosial påvirkning eller digital inntrenging.
Forebygging av desinformasjon henger tett sammen med beskyttelsen av digital infrastruktur. Cybersikkerhet bør anerkjennes som en demokratisk grunnmur – ikke bare et IT-anliggende.
I en tid hvor sannheten er under press, må vi ikke bare forsvare ytringsfriheten – men også tilliten som gjør den mulig.
