DEBATT:
Hvordan stille gode miljøkrav i IKT-anskaffelser
I innlegget «Skjerpede miljøkrav ved offentlige anskaffelser» i Computerworld 1/2024 skriver Anne Buan og Elise Tveiten fra CMS Kluge Advokatfirma om de nye kravene til å vekte miljø med 30 prosent i offentlige anskaffelser. Vi i DFØ vil gjerne bidra til oppklaring og komme med noen gode råd.
IKT-sektoren står for en økende andel både av offentlige innkjøp og av klima- og miljøbelastningen som offentlig sektor står for. Derfor er IKT ett av de prioriterte områdene i DFØs arbeid med «grønn» veiledning av innkjøps-Norge i kjølvannet av anskaffelsesforskriftens ferske krav til å vektlegge klima og miljø. Det er derfor gledelig at Anne Buan og Elise Tveiten i CMS Kluge Advokatfirma er opptatt av temaet. Bildet de tegner av situasjonen blir likevel ikke helt riktig.
De skriver at krav og kriterier til klima og miljø «krever også høy miljøkompetanse for å unngå at evalueringen gjøres på uriktig faktisk grunnlag». DFØs kriterieveiviser tilbyr fiks ferdige krav og kriterier blant annet på IKT-feltet. Vi har en rekke webinarer som kan sees i opptak, og vi har en sparretelefon der innkjøpere kan ringe for å få råd og tips i enkeltsaker. I stedet for å nevne DFØs tilbud, bruker Buan og Tveiten to eksempler for å illustrere hvordan de mener den nye klima- og miljøbestemmelsen kan anvendes. Fra DFØs side ser vi behov for å nyansere litt rundt disse eksemplene.
Første eksemplet er PC-er
Det klart viktigste for klima og miljø er at maskinene varer så lenge som mulig.
Det klart viktigste for klima og miljø er at maskinene varer så lenge som mulig. Derfor foreslår DFØs veileder blant annet garantitid 3 år, reparerbarhet og tilgjengelighet av reservedeler som anbefalte krav og kriterier. Vi viser også til de underliggende kravene i merkeordningen TCO som gode eksempler.
Men i stedet for å nevne TCO, EUs eller DFØs anbefalinger, peker Buan og Tveiten på en amerikansk militær metode for å teste produkters robusthet - MIL-STD-810G - som et mulig krav til PC-er. Denne metoden sier ingenting om hvor store fall eller hvor høy temperatur maskinene skal tåle, og vil derfor i seg selv ikke ha noen som helst miljøeffekt. Disse verdiene finnes imidlertid i TCOs krav – som Buan og Tveiten altså ikke nevner.
Det andre eksemplet er skybaserte tjenester/SaaS
Her nevner Buan og Tveiten andelen fornybar energi som et mulig krav eller kriterium. Det stemmer, men er snevert. DFØ vil publisere egen norsk veiledning i løpet av våren, men i mellomtiden kan både danske Den Ansvarlige Indkøber - Cloud, hosting og it-systemer og EUs krav og kriterier til datasentre, serverrom og skytjenester brukes. De peker på energieffektivitet og lavt globalt oppvarmingspotensial fra kjølemidler i datasentrene som anvendbare kriterier, i tillegg til andelen fornybar energi.
Buan og Tveiten skriver at «vi kjenner alle til eksempler fra anskaffelsesretten der uenigheten om miljøeffekt har endt i retten eller KOFA». Heldigvis er sannheten at anskaffelsesreglene gir innkjøperne et bredt skjønn for å prioritere innenfor klima- og miljøfeltet.
Vi håper at vi sammen kan bidra til større oppmerksomhet om mulighetene som den nye miljøbestemmelsen gir for offentlige IKT-anskaffelser framover.
Vi håper at vi sammen kan bidra til større oppmerksomhet om mulighetene som den nye miljøbestemmelsen gir for offentlige IKT-anskaffelser framover.
