Elefanten i rommet
LEDER: Norske Visma er internasjonal nok til å se verdi i å sponse et sykkellag til selveste Tour de France. Men er selskapet et industrieventyr som åpner internasjonale muligheter for norsk programvare, eller er det en trussel mot konkurransen på hjemmebane?
«Det er det nok mange som lurer på.»
Det var et vanlig svar da vår journalist Sverre Stenseng spurte kommuneledere og bransjeeksperter hvor stort Visma har blitt? Ingen vet helt, men for mange oppleves det som om at det står Visma samme hvor de snur seg. Enkelte kommuner hevdet de sliter med å finne alternativ det ikke står Visma på.
Ikke akkurat sakte, men definitivt sikkert, har Visma slukt selskaper og kundeporteføljer i det norske programvaremarkedet. En stund etter oppkjøpet forsvinner etablerte merkenavn helt fra registrene i Brønnøysund. Er det noen som husker Huldt og Lillevik? Eller Mammut? Eller kanskje Bluegarden eller Bizweb? Alt har blitt Visma. Poweroffice, Framsikt og Tripletex eksisterer fortsatt som selskap, men Visma eier enten hele eller majoriteten av selskapene.
Visma har mange såkalte brød- og smør-produkter. Støttesystemer, regnskap, økonomi, lønn, HR og annet alle bare må ha. Omsetningen til Visma er passende nok ikke langt unna omsetningen til Tine og Nortura. Visma er i en annen liga enn konkurrentene.
Dette skaper på den ene siden bekymringer. Kunder føler seg innelåst, konkurrenter føler seg utestengt. Visma, på sin side, mener det er sunn konkurranse i markedet. I juni ble konkurransetilsynet koblet inn.
På den andre side er Visma et eventyr internasjonalt. Visma har kanskje 51 kontorer i Norge, men totalt har de 265 lokasjoner på tvers av 23 land. I 2019 spyttet Øystein Moan og Visma inn 200 millioner kroner i en femårig sponsoravtale av et Tour de France-lag, under henvisning om at langrenn er en mikrosport sammenlignet med sykling utenfor Norge.
Det snakkes ofte om at vi ikke er flinke nok på internasjonalisering i Norge. Vi ligger kanskje langt framme på å utvikle, men langt bak på å kapitalisere. Norge hadde den første noden på internett utenfor USA. GSM-standarden ble vedtatt i Kabelvåg. Norske forskere skapte Simula – forløperen til objektorientert programmering. Likevel har vi ikke noe norsk Spotify. Vi fikk aldri noe norsk Nokia eller Ericsson.
Visma tør å tenke stort, og under Visma-paraplyen når norskutviklet programvare ut i et internasjonalt marked. Må vi tåle at noen blir store på hjemmemarkedet for at norsk teknologi skal kunne høste frukter internasjonalt? Spiller det i så fall noen rolle hvordan Visma selv er eid?
På mange måter er Visma både et eventyr og et troll. Et eventyr fordi norsk programvare blir internasjonal. Et troll fordi det er vanskelig å få oversikt over hvor stort og dominerende det er. Derfor vil Computerworld følge med, og kaste bedre lys over selskapet.
Men også fordi flere gir uttrykk for at Visma er en elefant i rommet. Som det er vanskelig å komme utenom. Og hvem vet – klarer man å finne noe annet, er man kanskje tilbake som Visma-kunde et lite oppkjøp senere.
