DEBATT | Hanne Lystad
Regjeringen kutter ikke konsulentene, men innovasjonskraften
Regjeringen gjentar også i årets statsbudsjett målet om å redusere konsulentbruken i staten. Det nye er ikke kutt, men strengere rapportering. Virksomhetene skal rapportere samlede konsulentkostnader, også kostnader som tidligere har vært skjult i større IKT-prosjekter.
Det kan høres ut som et grep for bedre kontroll. Problemet er at signalet samtidig står i direkte kontrast til det staten selv skal få gjort.
På den ene siden bevilges det over to milliarder kroner til nye digitaliseringstiltak i offentlig sektor. Politiet og Nav får store løft. Skatteetaten peker selv på at de står overfor et betydelig press på utviklingskapasiteten gjennom store programmer som Fremtidens innkreving og SAMOA. På den andre siden videreføres retorikken om mindre bruk av eksterne fagmiljøer.
Det henger dårlig sammen.
Spesialisert komeptanse
Skal Norge lykkes med digitalisering, kunstig intelligens og mer effektive offentlige tjenester, trenger staten tilgang til spesialisert kompetanse. Konsulenter brukes ikke fordi offentlige ledere synes det er morsomt å kjøpe tjenester. De brukes når det mangler kapasitet eller kompetanse til å løse konkrete oppgaver.
Derfor blir det også feil når debatten reduseres til et spørsmål om hvor mange konsulenttimer som kjøpes. Det interessante er ikke hvor mange konsulenter staten bruker, men hvilke resultater staten oppnår.
Samtidig kuttes flere av ordningene som nettopp bidrar til innovasjon og utvikling. Designdrevet innovasjonsprogram (DIP) avvikles. Tidligere har vi også sett betydelige reduksjoner i andre virkemidler som hjelper offentlig sektor og næringsliv med å utvikle bedre tjenester, smartere anskaffelser og nye løsninger.
Symbolsk mål
Det sender et uheldig signal. Norge trenger mer innovasjon, ikke mindre. Vi trenger bedre samspill mellom offentlig sektor og private kompetansemiljøer, ikke en debatt som fremstiller eksterne rådgivere som et problem i seg selv.
Styringsmålet bør være verdiskaping, innovasjon og gjennomføringsevne. Ikke et symbolsk mål om færrest mulig konsulenter.
Det er positivt at staten ønsker bedre oversikt over pengebruken. Men styringsmålet bør være verdiskaping, innovasjon og gjennomføringsevne. Ikke et symbolsk mål om færrest mulig konsulenter.
Når regjeringen samtidig forventer høyere digitaliseringstakt, raskere omstilling og mer effektiv ressursbruk, må den også være villig til å bruke de verktøyene som faktisk gjør det mulig å levere.
