LØSNING ELLER PROBLEM?: Ida Fure Jerpseth er løsningsrådgiver i Tietoevry og medlem i Oda Nettverk. Hun mener det er viktig med et eget kvinnenettverk, og tror at det er en del av veien mot likestilling. (Foto: Privat/ Linkedin)

Kritikken mot organiserte kvinnenettverk er underlig, noe forutinntatt og historieløs

KOMMENTAR: Hvorfor er det problematisk at kvinner nettverker med hverandre, spør Ida Fure Jerpseth.

Publisert Sist oppdatert

Nytt år, nye muligheter – men samfunnet er preget av Corona som aldri før. Det å endre årstallet i kalenderen fra 2020 til 2021 ga dessverre, heller ikke i år, noen magiske forbedringer. Når det er sagt vil Oda Nettverk fortsette sitt arbeid for økt mangfoldet i it-bransjen. Vi vil fortsette å engasjere oss, arrangere fagkvelder (les: over internett), og skape trygge forum for diskusjon av alt fra kunstig intelligens, prestasjonsteknikk og karriereutvikling.

I lys av debatten fra i sommer om uønsket kvinnelig medlemskap i Det norske selskap på den ene siden, og Kristin Bjerkes kritikk av kvinnenettverk som en fundamental motsetning til likestilling på den andre siden, har jeg begynt å tenke over hva som egentlig fremmer likestilling i arbeidslivet. Hva gjør Oda Nettverk, som et kvinnenettverk, for likestillingen i it-bransjen? Trenger egentlig kvinner i mannsdominerte yrker sitt eget nettverk for lykkes? Og hvorfor er kvinnenettverk viktig?

PR-leder i Oda Nettverk, Hanne Fjellheim, har blant annet uttalt: I mannsdominerte bedrifter har man gjerne hatt mannlige nettverk. De har derimot vært uformelle, og har bidratt til uformell kvotering av menn inn i lederroller. Et kvinnenettverk er en motvekt til dette.

Kvinnenettverk fungerer da blant annet som motnettverk, og gir kvinner det menn allerede har og har hatt i årevis. Et spørsmål jeg synes reiser seg her er hvorfor det blir problematisert og kritisert? Hvorfor er det problematisk at kvinner nettverker med hverandre? Det er jo ikke sånn at medlemskap i Oda Nettverk (eller hvilket som helst annet kvinnenettverk) automatisk gir deg forfremmelse med høyere lønn (i verste fall ukjent for meg).

Kritikken som rettes går ofte på at menn blir ekskludert, og at kvinner da er «like gode» eller «like dårlig» som menn til å inkludere. Men, i motsetning til for eksempel Det norske selskap, er flere av Oda Nettverk sine arrangementer åpne for begge kjønn, både kvinner og menn i bransjen oppfordres til deltakelse på fagkvelder av kvinnenettverket selv. Oda Nettverk har også i sin strategi at de ønsker å favne om alle som brenner for mangfold i tech. I Oda Advisory Board er to av seks frivillige medlemmer menn. 

Jeg vil derfor mene at kritikken som ofte blir rettet mot organiserte kvinnenettverk er underlig, noe forutinntatt og historieløs. Loven om om likestilling beskriver likestilling slik: likeverd, like muligheter og like rettigheter. Likestilling forutsetter tilgjengelighet og tilrettelegging. Loven tar særlig sikte på å bedre kvinners og minoriteters stilling. Loven skal bidra til å bygge ned samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer, og hindre at nye skapes.

I henhold til likestillingsloven vil jeg derfor mene at Oda Nettverk bidrar til å gi kvinner i it-bransjen like muligheter til karriereutvikling og like muligheter til faglig utvikling (sannsynligvis har flere kvinner i bransjen fortsatt behov for en arena uten menn, som oppleves trygg, raus og inkluderende).

Kom gjerne med innspill til hvordan kvinnenettverket, Oda Nettverk, kan øke mangfoldet i it-bransjen. Vi er åpne for ideer, innspill og tanker. Vi er også åpne for at begge kjønn deltar i mye av det vi gjør. Likevel tror vi på at vi slår et slag for likestillingen ved å fortsette å gi kvinner et eget nettverk i 2021, så skjer det kanskje noe magisk med kvinneandelen når vi ender årstallet i kalenderen til 2022.

 

Ida Fure Jerpseth, løsningsrådgiver i Tietoevry og medlem i Oda Nettverk