DEBATT | Offentlig digitalisering
Offentlig sektor viser vei – men bare noen få går først
«Det skjer mye bra, men det går for tregt», slo digitaliseringsminister Karianne Tung fast da hun åpnet årets Digitaliseringskonferanse.
«Det skjer mye bra, men det går for tregt», slo digitaliseringsminister Karianne Tung fast da hun åpnet årets Digitaliseringskonferanse. Riksrevisoren fulgte opp med et like tydelig budskap: Ambisjoner er ikke nok. Offentlig sektor må ut av visjonsfasen og over i faktisk gjennomføring. Problemet er at for få har funnet en arbeidsform som faktisk gir resultater.
Blant disse få finnes svarene på hvordan digitalisering kan skape større ringer i vannet. Det handler om å gå fra plan til praksis, og teste nye organisasjons- og samarbeidsformer. Dette ble tydelig i et webinar vi nylig holdt for 150 ledere.
Noen går foran – og lykkes
I Team Agile har vi jobbet tett på flere offentlige virksomheter som har økt verdiskapingen gjennom nye arbeidsformer. NAV, Mattilsynet, Skatteetaten, Politiets IT-enhet og Bufdir er eksempler på aktører som har gått fra prosjekt og midlertidige team til tverrfaglige produktteam med kontinuerlig ansvar for tjenester.
Fra webinaret lærte vi at mange av deltakerne allerede hadde etablert slike team eller var på vei. Rundt 60 ulike virksomheter var representert. Selv om det ikke er et representativt snitt av offentlig sektor, er det verdt å merke seg at mange meldte at produktorganisering gir faktiske resultater.
Produktorganisering virker
Offentlig sektor preges fortsatt av planleggingsparalyse. I en uforutsigbar verden fristes mange til å planlegge seg til trygghet, men presset for å levere raskere og mer relevant er i ferd med å endre dette bildet.
Produktorganisering møter denne utfordringen. Deltakerne i webinaret pekte på fire hovedgrunner til å organisere seg rundt produkter:
- Økt tempo, effektivitet og bedre bruk av kompetanse
- Større brukerfokus og tydeligere verdiskaping
- Samling av innsats mot strategiske mål
- Mer eierskap og autonomi i tverrfaglige team
Akkurat det som må til for at digitaliseringsministeren og Riksrevisjonen får ønsket sitt oppfylt.
Veien dit er krevende
Ambisjonene finnes, men reisen er alt annet enn rett frem. Mange rapporterer om spenninger mellom prosjektlogikk og produktlogikk. Budsjettprosesser, styringsmodeller og ledelse er fortsatt rigget for en annen tid.
Det er også uklare roller og ansvar: Hva er egentlig et produkt? Hvem bestemmer? Hvordan prioriterer vi når mange fagmiljøer er involvert? Dette skaper friksjon og forvirring.
I tillegg beskrives en hverdag med avhengigheter og silostrukturer som holder teamene tilbake. Manglende prioritering og gamle maktstrukturer står i veien. Kompetansen på produktledelse og smidig utvikling er fortsatt ujevnt fordelt.
Utfordringene er reelle. Men de betyr ikke at produktorganisering ikke virker. Det betyr at det krever mer enn nye team og nye ord. Det krever ledere som går foran og organisasjoner som tar eierskap til hele reisen – ikke bare strukturen, men tankesettet.
Mer (sam)handling. Nå!
Denne måten å jobbe på stiller nye krav. Det handler om å lede på nye måter, bygge tillit, være transparente og måle effekt, ikke aktivitet. Vi ser at det virker: bedre tjenester, mer motiverte medarbeidere og sterkere innbyggertillit.
For å lykkes med digitalisering må vi komme i gang. For mange initiativer ender i utredninger og stagnasjon. Vi mangler ikke teorier. Vi mangler handling. Evnen til å justere underveis. Lære i sanntid.
De beste teamene vi jobber med, eksperimenterer og deler ukentlig. De justerer målene sine jevnlig og måler effekt fortløpende.
De beste teamene vi jobber med, eksperimenterer og deler ukentlig. De justerer målene sine jevnlig og måler effekt fortløpende. Det er ikke det store prosjektet som gir verdi, men rytmen i kontinuerlig læring og forbedring.
Det er noen få som går foran og viser hva som er mulig. Nå er det på tide at flere følger etter – ikke ved å kopiere, men ved å lære. I praksis. I sanntid. Med tydelig ledelse og vilje til å endre mer enn strukturene.
