INNSATS: Hvordan sikrer man en god innsats på bærekraftsrapporteringen? (Foto: Unsplash)
INNSATS: Hvordan sikrer man en god innsats på bærekraftsrapporteringen? (Foto: Unsplash)

Uten data uteblir klimainnsatsen

Det hjelper ikke med kart og kompass om man ikke vet hvor man er. Slik er det også for næringslivets klimainnsats.

Publisert

Mange bedrifter har overordnede klimamål, men aner ikke hvordan de skal innfri dem, ifølge en rapport fra Finanstilsynet. Vel, bedriftene trenger data om dagens tilstand og en forståelse av kommende reguleringer.

Som teknologi- og bærekraftrådgivere får vi stadig spørsmål om bærekraft og bærekraftrapportering, og interessen rundt denne tematikken er økende. I lys av Finanstilsynets funn tenker vi enda flere norske selskaper bør og må få tilgang til mer informasjon om bærekraftrapportering.

Vi kan dele opp hovedområdene for bærekraftrapportering i tre.

1. Regulatoriske krav

Om ikke lenge vil kravene fra EU til ESG-rapportering nærme seg kravene om finansiell rapportering- og da risikerer selskaper mye mer enn bare refs fra Finanstilsynet. Nye regulatoriske krav fra EU (CSRD - Corporate Sustainability Reporting Directive) som blir implementert for 2024-rapportering, krever at ESG-rapporteringen følger definerte standarder og attesteres av eksterne, godkjente tredjeparter. Dette vil redusere utfordringene med avlatshandel og grønnvasking, men øker også behovet for kvalitet i innsamling og strukturering av informasjon for å tilfredsstille regelverket.

Totalt inneholder standardene under CSRD over 80 rapporteringskrav og over 1000 datapunkter. Datapunktene er innen de tre kjente E-S-G; Enviroment (miljø), Social (sosiale forhold) og Governance (selskapsstyring).

Selskaper som ikke kan vise til målrettet arbeid for mer bærekraftig virksomhet risikerer eksempelvis å ikke få godkjent regnskapene sine- og dermed ikke få lån. Dette er ramme alvor- både for å sikre planetens fremtid, og for å sikre bedrifters konkurranseevne.

2. Tingenes tilstand og prioriteringer

Uten korrekt data om hvor bedriften står i dag, kan man heller ikke forstå virksomhetens påvirkning på sine omgivelser eller omgivelsenes påvirkning på virksomheten, såkalt dobbel vesentlighet. Dette er startpunktet for bærekraftsarbeidet, og gir en oversikt over den faktiske tilstanden i bedriften. Til det trengs korrekt og fullstendig data.

Kun når man har skaffet oversikt, kan det legges detaljerte planer, prioritere tiltakene som skaper mest effekt og gjennomføre dem. Deretter kan en måle utvikling i dataen, og forhåpentligvis vise til en positiv endring.

De regulatoriske kravene som kommer gjennom CSRD er tydelige på at klimautslipp fra egen virksomhet (Scope 1 & 2) skal rapporteres. I tillegg skal de vesentlige delene av klimaavtrykk i verdikjeden (Scope 3) rapporteres. Datapunkter på arbeidsstokken i egen virksomhet og i verdikjeden må også behandles og rapporteres. Det samme gjelder data for hvordan selskapet styres.

Det er naturlig at forbedringer på de områdene som er mest vesentlig vil ha størst påvirkning på virksomhetens klimaavtrykk, men forbedringene bør også sees i sammenheng med kostnader slik at det i første omgang prioriteres aktiviteter som bidrar positivt til både miljø, sosiale forhold, selskapsstyring og naturligvis koble dette til kostnadsreduksjon. Vi anbefaler at virksomhetene etablerer et veikart med mulige forbedringer og at aktivitetene i veikartet prioriteres fortløpende etter kriterier der status i virksomheten inngår som en viktig del.

3. Rapportering

De aller fleste selskaper i dag har dedikerte it-systemer for en rekke forretnings- eller administrasjonsområder, for eksempel HR- og økonomi. Bærekraftrapportering burde- og kommer til å måtte bli- håndtert på samme måte. En stor andel av nøkkeltall knyttet til bærekraftrapportering er mer omfattende, datakilder er mer utydelige og kompleksitet i beregninger er mer kompleks sammenlignet med finansiell rapportering, noe som skaper nye og andre utfordringer for bærekraftrapportering- sammenlignet med øvrige rapporteringsbehov i organisasjonen. Modenheten i dataen er høyest for miljø, mens data knyttet til sosiale forhold og selskapsstyring er mer ukjent for mange.

CSRD krever at rapporteringen følger gitte standarder (ESRS-European Sustainability Reporting Standards). Disse er i stor grad basert på eksisterende standarder for bærekraftsrapportering der GRI (Global Reporting Initiative) og TCFD (Task Force on Climate related Disclosures) er av de mest sentrale. Standardisert rapportering bidrar med å redusere risiko for grønnvasking av rapporter og vil over tid gjøre rapporteringen enklere, også for gjennomføring av tredjepartsverifiseringen. Dette kan gjøres gjennom å investere i spesialiserte digitale verktøy for å fange opp og beregne utslippsdata, overvåke bærekraftinitiativer, selskapsstyring og holde oversikt over ESG-regnestykket i sine leverandørkjeder.

Heldigvis finnes det digitale programmer og verktøy for å ivareta slike rapporteringshensyn, som forenkler prosessen og muliggjør kvalitetssikret rapportering.