En vingeskutt Trump endrer ikke problemet 

Selv om det ikke var Donald Trump som stod på valg, var det velgernes dom over ham som sikret Demokratene flertall i både Representantenes hus og Senatet i tirsdagens mellomvalg i USA. Hos de fleste statsledere i Europa kan det nå høres et lettelsens sukk. Hvis valgskredet er et signal om at trumpismen er på hell, som er en rimelig tolkning, er det gode nyheter for alle som frykter fremveksten av Europas egne ytre høyrekrefter. Partier som AfD i Tyskland og Rassemblement National i Frankrike har utvilsomt funnet stor inspirasjon og støtte i MAGA-bevegelsens suksess i USA.

En annen mer praktisk grunn til lettelse, er selvsagt at USA nå får en kongress som er mer sympatisk innstilt til europeiske interesser, ikke minst i sikkerhetspolitikken. Elektoratet i USAs tilsynelatende avvisning av MAGA gjør det også mer sannsynlig at USAs neste president blir en demokrat. Spørsmålet blir da om Europas kraftsamling for å mønstre egen konkurransekraft, digital suverenitet og forsvarsevne nå kan avlyses.

 Det har gått  skritt for skritt, likevel har det vært oppløftende å se hvordan de fleste europeiske land, ikke minst gjennom EU, faktisk har greid å reise en front mot et USA som har gått av hengslene. Nye allianser og handelsavtaler er inngått, forsvarsbudsjettene er økt og EU-kommisjonen har brukt mye kraft på å øke konkurransekraften i Europas industri og næringsliv. Samtidig har det vært en erkjennelse av at motbakken er lang – og, ikke minst, kostbar å bestige.

Er det for eksempel et fnugg av realisme i en målsetning om å frigjøre seg fra den amerikanske teknologiindustrien? Trolig ikke, og i hvert fall ikke helt. Europa har hverken kapitalen eller kunnskapen til å bli digitalt suverene på ordentlig. Amerikanske skytjenester, for ikke å snakke om KI-modeller, vil i uoverskuelig fremtid være helt essensielle faktorer i Europas evne til å være en troverdig aktør i en global økonomi.

Det reduserer likevel ikke viktigheten av å bygge en egen sterk teknologisektor. Vi må ha datasentre for å ha kontroll på og eie egne data. Både innen skytjenester og KI er det nisjer Europa kan ta en ledende rolle i. I tillegg bør politiske myndigheter, der de kan, velge digitale plattformer som er utviklet i Europa. For eksempel er det fullstendig unødvendig å anse Microsoft som den eneste leverandøren i verden av programvare for kontorstøtte. Det er rett og slett en unnlatelsessynd og et sterkt hinder for konkurranse.

 Mellomvalget i USA  vil nå trolig skape et nytt klima mellom USA og Europa. Det blir vanskeligere for Trump, om enn ikke umulig, å fortsette like skjødesløst som før. En slik utvikling er bedre enn alternativet, men det øker også faren for at nødvendige investeringer og politisk oppmerksomhet vil oppleves som mindre presserende. Men det bør det ikke bli.

Uansett administrasjon, nå og i fremtiden, har USA demonstrert sin evne, som Peer Gynt, til å være seg selv nok. Europa er tjent med å beholde USA som en nær handels- og sikkerhetspartner, men det er ikke en kurv vi kan legge alle eggene i.

Derfor er det essensielt at Europa ikke mister av synet behovet for å utvikle sin egen sikkerhet og konkurransekraft.  

Et mellomvalg gjør ingen svale.