Stem på digitalisering – hvis du klarer

Når alle vil ha digitalisering, og alle mener det viktig, er det grunn til å lure på hvorfor ingen av partiene trekker frem dette i valgkampen.

Høyre hadde digitalisering på agendaen da de var i regjering. Det samme har Arbeiderpartiet nå.

Det er laget digitaliseringsstrategier og lagt noen forsøksvise finansielle føringer for å satse på kunstig intelligens, som i KI-milliarden. Næringslivet ser ut til å måtte ta ansvaret.

Programmene for stortingsvalget er preget av mange ord.

Senterpartiets skriver at «Digitale løsninger blir stadig viktigere innenfor de fleste samfunnsområder. […] men det fører også med seg nye dilemmaer og utfordringer som krever nye politiske løsninger».

Javel.

Arbeiderpartiet skriver at «Med den teknologiske utviklingen følger store muligheter. I et avansert industrisamfunn som Norge […] kan digitalisering skape nye arbeidsplasser, gjøre offentlige tjenester bedre og bidra til å redusere klimaavtrykket i en rekke næringer».

Høyre skriver at «Norge har kommet langt i arbeidet med digitalisering, men det er fortsatt et stort forbedringspotensial. For å tilby innbyggere og bedrifter enda bedre tjenester, og effektivisere offentlig sektor, må flere tjenester digitaliseres og flere digitale tjenester kobles sammen».

Norge får til

Digitalisering er vanskelig, det er gjennomgripende, og det koster penger. Det krever dessuten et sentralisert samarbeid mellom offentlig og privat sektor.

Høyre har et poeng. Norge har kommet svært langt i digitaliseringen på enkelte områder. Problemet er bare at det ikke foregår samlet fra øverste hold, men helt og holdent er avhengig av enkeltpersoners initiativ og gjennomføringsevne.

Skatteetaten har gjennomdigitalisert selvangivelsen skritt for skritt siden tidlig på 1990-tallet. Digitaliseringsdirektoratet (digdir) har Min ID. De har også gjennom sin avdeling Brønnøysundregistrene deltatt i Altinn-samarbeidet med Skatteetaten og Statistisk sentralbyrå siden 2002.

Styringspartiene har vært inn og ut av regjeringskontorene i denne perioden.

Debatten har i stor grad handlet om rammebetingelser og store problemstillinger. Digitalisering er både et mål og et middel for å gjøre samfunnet bedre slik at Norge kan ta grep om egen og klodens fremtid.

Mange sider

Det handler blant annet om å effektivisere arbeidsoppgaver samtidig som all aktivitet blir mer bærekraftig. Her har partiene ulike måter å angripe dette på, og kunstig intelligens nevnes.

For oss vanlige folk er det en utfordring å finne riktig parti, ettersom også enkelte småpartier har kraftfulle syn på hvordan ting skal gjøres.

Og så er det dette med at digitalisering, som i seg selv er et begrep med svært mange sider og griper inn på alle områder. Det er også slik at selv om noen partier kan si store ting om hva de skal gjøre innen teknologi, er det ikke like mye som likevel blir gjort sentralt.

Så om du vil gi din stemme til digitalisering, vil gjennomføringskraften fortsatt være et spørsmål.

Politikerne gjør det ikke lett for oss som er over gjennomsnittet opptatt av digitalisering å velge hva vi skal stemme på.

Når debattene i valgkampen blir så ensrettet som i år, med store saker som tar svært mye plass, blir det til at man som velger må gjøre jobben selv.

Så da er det bare å si: Gå og stem, og godt valg!