EUs AI-lov får grønt lys fra EU-rådet

Tirsdag ga Rådet i EU grønt lys for unionens banebrytende nye regulering av kunstig intelligens. Loven er den mest omfattende reguleringen av kunstig intelligens verden hittil har sett, og med grønt lys fra rådet er veien banet for at den kan tre i kraft neste måned.

– Lovgivningen, som er den første av sitt slag i verden, er en milepæl som både adresserer teknologiske utfordringer og skaper nye muligheter for samfunnet og økonomien vår, sier Belgias digitaliseringsminister Mathieu Michel i en skriftlig uttalelse.

Kravene i loven fases imidlertid gradvis inn frem mot 2026.

Risikobasert regulering

Den nye loven regulerer kunstig intelligens basert på en såkalt risikobasert tilnærming. Kort fortalt betyr dette at høyrisikoløsninger vil bli regulert strengere enn løsninger med lav risiko.

For eksempel må såkalte «generelle kunstige intelligenssystemer», også kalt GPAI (Global Partnership on Artificial Intelligence) eller generell AI, som utgjør en høy systemrisiko, overholde svært strenge regler, mens lavrisikosystemer bare må oppfylle begrensede krav til åpenhet.

Samtidig begrenser loven også bruk av kunstig intelligens i forbindelse med overvåking og ansiktsgjenkjenning.

For eksempel kan kunstig intelligens ikke brukes til såkalt prediktivt politiarbeid, hvor du prøver å forutsi forbrytelser eller identifisere potensielle gjerningsmenn basert på data.

Det vil derfor bare være i forbindelse med søk etter personer mistenkt for særlig alvorlige forbrytelser som terrorisme at biometriske data kan brukes til analyse av sanntids videoovervåking av offentlige torg.

Opprettelse av nye EU-organer

Som en del av loven vil EU også opprette en rekke nye organer. Blant annet skal det etableres et nytt AI-kontor, som skal være i regi av EU-kommisjonen, samt et uvitenskapelig panel av uavhengige eksperter, et såkalt AI-styre og et rådgivende forum for interessenter, som vil være tilgjengelig med teknisk ekspertise for både det nye AI-styret og Kommisjonen.

Selskaper som bryter loven kan bli rammet av store bøter på minst 7,5 millioner euro eller 1,5 prosent av den globale omsetningen til 35 millioner euro eller 7 prosent av selskapets globale omsetning.

Selv om loven trer i kraft neste måned, vil kravene fases gradvis inn mot 2026.