Uriktig om fødselsnummer og reservasjonsadgang

I siste utgave av Computerworld spør journalist Frank Johnsen «hvorfor skal hvem som helst kunne sørge for at du fortsatt mottar selvangivelse, fødselsattest og andre dokumenter på papir?» og viser til at dette utføres kun ved å oppgi fødselsnummer.

Det er behov for å rekapitulere bakgrunnen for reservasjonsadgangen: Ved endringer i forvaltningsloven og eForvaltningsforskriften, som trådte i kraft 7. februar i år, fikk forvaltningsorganer generell adgang til å benytte digital kommunikasjon når de henvender seg til andre. For privatpersoner ble det samtidig innført adgang til å reservere seg mot å få enkeltvedtak og andre viktige henvendelser digitalt.

Da lovendringene ble behandlet i Stortinget var det bred tilslutning til digital kommunikasjon som hovedregel. Samtidig ble det fremhevet at privatpersoner skulle ha en reell valgfrihet og at «reservasjonsordningen skulle utformes slik at personer som ikke mestrer eller har tilgang til nødvendige elektroniske løsninger, ikke må reservere seg gjennom bruk av slike verktøy».

Førende

Dette har vært førende for Difi når vi har utviklet løsningen for å reservere seg mot kommunikasjon på nett. Det er et bevisst valg at vi ikke krever innlogging med ID-porten da vi mener det ikke vil være i tråd med føringene fra Stortingsbehandlingen. Vi har gjort grundige vurderinger og balansert risikoen for misbruk opp mot verdien av at det skal være enkelt å reservere seg for dem som ønsker dette.

Det er mulig å reservere andre som man kjenner fødselsnummeret til. For mange kan det være hensiktsmessig å be et familiemedlem eller en annen bekjent om hjelp til å reservere seg. Men det er identitetstyveri om man uten samtykke oppgir en annen persons fødselsnummer for å reservere vedkommende mot kommunikasjon på nett. Etter ordlyden i Straffeloven § 190a) vil man da «uberettiget ….. opptre[r] med en annens identitet». Difi vil konsekvent anmelde misbruk av løsningen.

Det kan leses som om Johnsen er av den oppfatning at reservasjonsløsningen kan benyttes til å få kjennskap til fødselsnummer. Det er ikke riktig – løsningen verken bekrefter eller avkrefter et fødselsnummers gyldighet. Tjenesten gjør en logisk validering og gir en feilmelding dersom oppgitt fødselsnummer ikke oppfyller formelle krav til oppbygging. Ut over det gis det ingen tilbakemelding på om det er et gyldig fødselsnummer som er tastet inn.

Når en reservasjon er gjennomført blir det gitt en bekreftelse pr. e-post eller SMS. Er det tastet inn et gyldig fødselsnummer vil vedkommende få følgende beskjed på SMS (e-posten er noe lengre):

«Du har reservert deg mot kommunikasjon på nett med stat og kommune. Ring oss om dette ikke stemmer. Tel: 800 30 300 / norge.no.»

For å få bekreftelse må vedkommende være registrert i Kontakt- og reservasjonsregisteret med enten epost adresse eller mobilnummer. Mer enn 3,5 millioner innbyggere har selv registrert disse opplysningene. Dette registeret er helt sentralt fordi det i forskrift er bestemt at det skal sendes varsel pr epost eller SMS til de kontaktadressene som er oppført her, når vedtak og andre viktige brev fra stat eller kommune gjøres tilgjengelig digitalt. For personer som ikke har registrert sine kontaktopplysninger, vil en reservasjon ikke utgjøre noen forskjell. Til disse personene må offentlig sektor uansett sende brev på papir.  

Etter hensikten

Reservasjonsadgangen fungerer etter hensikten. Det er enkelt å reservere seg for de som ønsker dette. Skadevirkningene av en uberettiget reservasjon er begrenset og det er enkelt å oppheve reservasjonen. Av innbyggere over 15 år har 84 prosent registrert seg med epost-adresse og eller mobilnummer og er klare til å kommunisere digitalt med offentlig sektor. Kun 1,3 prosent har reservert seg mot kommunikasjon på nett. Dette er et godt utgangspunkt for stadig mer digital kommunikasjon mellom offentlig sektor og innbyggerne.

Birgitte Egset, fagdirektør i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)