Dotcomdronninga er tilbake

Det har gått fort i karriereløpet til Bente Sollid Hansen. Men Norges mest profilerte dotcom-kvinne glemmer aldri nordmennenes respons på de første html-sidene. -- Folket reagerte som da de så tv for første gang. Det var helt magisk. Internett traff alle, og jentene ble like bergtatt som gutta. Jeg som jobbet i en bransje sterkt dominert av menn, syntes det var spesielt gøy å oppleve kvinnenes ekstase da internett erobret Norge.

Omgitt av stort sett baremenn fra før hun fylte tjue, er Sollid Hansen vanttil å forholde seg på mannsdominerte arenaer. Og det startet tidlig for Norges fremste dot.com kvinne. Allerede nitten år gammel ble hun redaktør for lokalavisa hjemme i Fræna, utenfor Molde. Som eneste og yngste kvinne den gang skled hun rett inn som medlem av Norsk Redaktørforening.

Det var 19 år gamle Bente og de eldre gubbene. Og sånn fortsatte det. Etter mange år som eneste unge høne i en flokk av eldre haner, skal derfor mye til før ektemannen, den 16 år eldre Jan Åge og sønnen Ferdinand på 19 måneder greier vippe henne av pinnen.

Men joda, den karrierebevisste internettgrunderen innrømmer at klisjeen "livet tok en vending idet hun ble mor", også kan dreies i retning henne selv. Og det hender faktisk at den 19 måneder gamle lille pjokken greier å sette henne ut.

-- Forleden dag tok han seg i hodet da han satt i badekaret og sa "hår". Det skjer noe med deg når du er blitt mor. Helt klart.

Tenker bedre

Sollid Hansen Norges internett grunderdame hadde latt karrieren gå foran alt annet annet, fra hun var 19 til 32. Men da skjedde det noe. Den biologiske klokken begynte å tikke. Sollid Hansen var nygift, sto på toppen av karrierestigen og ville bli mamma.

Det gikk tre år før ønsket gikk i oppfyllelse. Men så kom han endelig. Ferdinand er mammadalt og hopper rett som det er opp på mammas fang for å få litt kos.

-- Det utrolige er at jeg føler nesten jeg får gjort mer nå når jeg har barn. En strukturerer og fokuserer på en helt annen måte.

Et av kriteriene da hun takket ja til jobben som toppsjef i Forward Communication for noen måneder siden, var nettopp muligheten til å ha Ferdinand med seg når det passet. Og toppsjefen er åpen for flere barn.

-- Barn er blitt en viktig del av livet mitt og frentidige utfordringer må ta hensyn til dette. Jeg har forresten aldri vært noen tilhenger av detaljert livsplanlegging. Faktisk hadde jeg et ønske om å bli journalist. Jeg har alltid vært fascinert av research.

Hoppet av fort

Men journalistkarusellen hoppet hun av raskt. I stedet ble det full satsing på internett og etablering av Digital Hverdag. Sollid hansen smiler bredt når hun beretter om landets første html-sider.

-- De første sidene våre var så enkle. Utrolig hvordan utviklingen har vært siden da. Publiseringen ga likevel umiddelbar respons. Vi hadde base i Molde, men aktiviteten ble raskt relatert til større kunder i Oslo.

Sammen med Mogul Media og New Media Science ble Digital Hverdag ledende innen internettrådgivning- og utvikling i Norge.

-- Skandinavia lå jo langt foran øvrige europeiske land, både i utvikling av tjenester, penetrasjon og bruk av internett-tjenester.

Feil fusjon

Hun ble i selskapet fram til 2000. Da ble de kjøpt opp av Mandator. Men fusjonen fungerte ikke som ønsket.

-- Integrasjonsstaben var som natt og dag. Og mange brikker skulle falle på plass. Vi var mange meget sterke individualister på vårt lag, faktisk de sterkeste innen europeisk dotcom. Det gikk faktisk ikke en eneste dag uten at flere headhuntere ringte oss. Mandator bar preg av en stab hvor turn-over prosessen var veldig lav. Vi ble stilt overfor helt andre problemstillinger.

Så sa det stopp for Sollid Hansen men helt uten dramatikk. Karrierekvinnen ønsket seg litt fritid på heltid. -- Jeg hadde flakset hit og dit dag og natt. Jobbet døgnet rundt. Men selv om det gikk på bekostning av mye annet har jeg aldri vært i nærheten av å møte noen vegg. Enhver kvinne som ønsker seg til topps i næringslivet må vite at det er ingenting som heter nei i denne bransjen. Bare ja, ja. ja.

Ni til toppjobb

Så mens andre såvidt

aner fremskritt på karriereveien i starten av 30-årene, følte Sollid Hansen at det var på tide med et lite avbrekk. Hun takket derfor nei til toppjobb som Chief Strategic Officer i Cell Network. Kontoret pakket hun sammen i løpet av noen få dager. -- Føltes det ikke tomt å gi seg så brått?

-- Overhodet ikke. Cells hovedkontor lå i Stockholm, så jeg så fort klart for meg hvordan det ville bli. Stort sett reising og jobbing mot Amerika og Asia. Det sto ikke høyest på ønskelisten min akkurat da. Istedet innledet vi mitt deilige friår med bryllup på Mallorca før vi flakset videre på bryllupsreise til Sør-Afrika og levde i en måneds bryllupsmodus. For første gang etter videregående skole tenkte jeg ikke et øyeblikk på jobb. Jeg var helt uten pc, fax og mobil. Det hadde jeg aldri opplevd før. Vi fortsatte utlendigheten med et lengre opphold i Frankrike. I løpet av kort tid så vi på 50 hus i Cannes. Da vi så endelig var etablert, hadde vi nesten konstant besøk av venner og familie. Det er viktig å huske at når du slutter, så slutter du. Du må pakke skrivebordet på arbeidsplassen og ha en plan. Hvis ikke, tror jeg du lett kan føle deg veldig tom.

Fortsatt frankofil

Huset i Mougins

, rett nord for Cannes, har de beholdt. Nå reiser hun ned med mann, barn og hund så ofte hun kan. Og frankofile Bente har vært nødt til å lære seg språket, ettersom franskmennene nekter å prate annet. Det har blitt mye hender og stotring, men hun begynner å få dreisen.

-- Jeg blir omtalt som monsieur fordi jeg tar hånd om mye praktiske greier når vi er der. Min mann prater nemlig lite fransk og landsmennene er ikke vant til at kvinnen tar ansvar for betalinger og bestilling av bredbånd. Der ligger de et godt stykke bak Norge. Det er forresten stor forskjell på franske og norske kvinner. De har mye å lære av oss, men vi har litt å lære av dem også. Det er lett å peke ut skandinaviske kvinner i det franske gatebildet, vi har mistet litt av vår feminitet. Jeg er blitt veldig glad i Frankrike. Kulturen, maten, språket. For ikke nevne deres sans for perfeksjonisme og estetikk. Men jeg flytter aldri fra Norge.

I Meyers forum

Sollid Hansen har aldri

vært noen kvinneforkjemper og synes den evinnelige diskusjonen omkring likestilling og kvinnene fram i lyset tidvis kan ta litt overhånd. Selv har hun heller ingenting å utsette på kvinnesynet i it-bransjen. -- Jeg er ingent talskvinne for feminismen. Et jobbnettverk kun bestående av kvinner er ikke noe spennenede arbeidsmiljø for meg. Jeg trives svært godt i et arbeidsmiljø dominert av menn og har sansen for yngre teknologimiljøer hvor kjønn aldri er tema.

36-åringen har tidligere

sørget for å vende folket i retning Jagland og vært del av E-forumstyret til Grete Kudsen. I dag er hun en av fem kvinner i moderniseringsminister Morten Meyers nyetablerte E-forum. -- Vi er representativt sammensatt og Meyer er god til å tydeliggjøre de målene departementet ønsker å nå, så vi skal nok få mye på plass når det gjelder den videre utvikling av it i næringslivet. Jeg har også startet jeg et investeringsselskap, oppkalt etter en kjær hund som ligger begravet under oliventrærne i hagen vår i Cannes. Sebastian het han. Selskapet har fått navnet Bastin. Jeg bygger det opp gradvis.

Hentet av Herbern

I løpet av høsten inntar hun toppstillingen i Forward etter å ha blitt.hentet inn av Stig Herbern.

-- Herbern gjorde meg oppmerksom på et prosjekt de hadde investert i som han trodde kunne være interessant for meg. Og han fikk rett. Jeg fikk tenning umiddelbart, etter å ha sagt konsekvent nei til alle gründerrelaterte prosjekter de siste fire år. Jeg ser et spennende og dynamisk marked for bredbåndtelefoni. Dessuten trives jeg best i miljøer preget av innovasjon og dynamikk. Det blir spennende å lansere selskapets tjenester om kort tid, og det er ingen hemmelighet at vi ser oss om etter industrielle partnere.

Under intervjuet har Sollid-Hansen har trillet

, løftet og ammet sønnen Ferdinand. Nå er tålmodigheten til den lille i ferd med å ta slutt. Etter flere forgjeves forsøk på å plassere ham i vognen lykkes hun endelig. Og da har internettkvinnen bare en ting til hun vil si. -- Jeg nyter den respekten jeg fortjener. Det viktige er å gjøre jobben aksjonærne forventer. Skapes resultater, blir jobben lystbetont. Da blir det ikke så vanskelig å lykkes på hjemmebane heller.