Offentlige ikt-prosjekter er som en kollisjon i sakte film

Denne uken offentliggjorde Riksrevisjonen sin gjennomgang av det kanskje største ikt-prosjektet i norsk helsesektor for tiden – arbeidet med å samle pasientinformasjon i en felles, nasjonal journal, slik at informasjon blir tilgjengelig over alt. Kritikken av prosjektet er nådeløs.

Ingen som noensinne har vært i nærkontakt med norsk helsevesen er i tvil om verdien av å få på plass bedre digital samhandling på tvers av alle våre helsetjenester. Samtidig tviler ingen som har sett nærmere på organiseringen og beslutningsprosessene i norsk helsevesen på omfanget og kompleksiteten på oppdraget.

Sist høst trakk lederen for ehelse-direktoratet Christine Bergland seg, delvis på grunn av et økende antall kritiske røster knyttet til prosjektet med å samle hele helse-Norge i en journal. Fra før hadde Fremskrittspartiet trukket sin støtte til prosjektet.

Skiftende politisk støtte til et prosjekt som kanskje gapte over for mye, er blant ingrediensene til det Computerworld allerede i fjor kalte Én journal – én skandale. Sånn sett bekrefter Riksrevisjonens rapport inntrykket vi som har fulgt med på sidelinjen har hatt over tid.

Det er ikke første gang et større offentlig ikt-prosjekt bærer galt av sted. Faktisk har det skjedd tilstrekkelig antall ganger til at man har valgt å dykke dypere ned i emnet: I 2015 leverte regjeringen en rapport med navnet: Suksess og fiasko i offentlige ikt-prosjekter. Rapporten var en gjennomgang av offentlige ikt-prosjekter der man lette etter fellesnevnere og kjennetegn på prosjekter som gikk galt og prosjekter som gikk bra.

Og ikke minst – en anbefaling til fremtidige prosjekter om hva man bør gjøre for å lykkes.

Det kan virke som man ikke hadde lest oppsummeringen derfra da man startet arbeidet med felles journal. Første punkt i listen over anbefalinger lyder: Reduksjon i prosjektstørrelse, og dermed ambisjonsnivåer prosjekt, gjennom oppdeling av større satsninger i mindre prosjekter/leveranser.

Norge trenger en digitalisering av helsesektoren dersom vi skal klare å håndtere eldrebølgen som er på vei, samtidig som stadig flere tilstander kan behandles eller kureres. Derfor er det helt avgjørende at ikt-prosjektene i helsesektoren lykkes.

I lys av det er det avgjørende at prosjektene rigges for suksess – og ikke for kollisjon i sakte film.