Teknikk fra uka som gikk

Neste stopp: Waterworld

Store byer har i sin natur trangt om plassen, men ligger byen ved sjøen finnes det mye uutnyttet «tomteplass». Flytende byer kan snart bli en realitet, og norske forskere deltar i utviklingen, melder Sintefs nyhetstjeneste. Det er norsk knowhow om flytende konstruksjoner som er opparbeidet gjennom mange årtier med offshorevirksomhet som utgjør vårt bidrag.

De norske forskerne jobber i samarbeid med forskere fra Singapore, et samarbeid som går tilbake til 2004. Den gang dreide det seg om underjordisk lagring av olje og gass, men nå har samarbeidet utviklet seg til også å omfatte flytende konstruksjoner.

Det er i Fransk Polynesia det kommer til å skje først. På grunn av frykt for stigende vannstand i havet, ønsker de å bygge flytende byer. Akkurat nå jobber myndighetene der med å tilpasse regelverket for å tillate slik bygging, og det er ventet at startskuddet kommer svært rakst.

− Vi regner med å få de første modulene i vannet i løpet av 2018. De vil være på 50 ganger 50 meter. Tanken er at disse øysamfunnene skal være mest mulig selvforsynt når det kommer til vann, energi og mat, sier Egor Ryjikov, ambassadør for The Seasteading Institute.

Forskerne melder at de ser få begrensninger rent teknisk når det kommer til å bygge flytende byer. Sjekk ut dette kule dokumentarprogrammet (45 minutter varighet etter reklamen) om hvordan flytende byer utenfor Singapore kan arte seg.

Gratis vann med sært materiale

Andre steder er mangel av ferskvann det største problemet. Det finnes selvsagt måter å framstille drikkevann fra både sjøvann og vanndamp i lufta, men de er ikke spesielt kostnadseffektive. Fram til nå.

Forskeren Hyunho Kim ved svært anerkjente MIT jobber med ganske sære materialer som kalles «metall-organiske rammeverk». Dette er stoffer som består av metalliske ioner som er bundet sammen med karbonbaserte organiske molekyler, og til sammen har disse stoffene spennende egenskaper.

En av dem er at det er mulig å danne tredimensjonale strukturer med mye tomrom inni seg. Kim har funnet en variant av dette stoffet, basert på zirkoniumoksid, som klarer å holde på vanndamp i lufta ved lave temperaturer, og så avgis vannet i flytende form når temperaturen stiger. Dette betyr at det er mulig å lage en passiv innsamler av vann fra vanndamp, kun drevet av solvarme – perfekt for varme strøk, der det ofte er langt mellom ferskvannskildene.

Kim har lagd en prototype av en vanninnsamler basert på denne teknologien, og har vist at selv i tørr luft med kun 20 prosent luftfuktighet, kan opptil 2,8 liter vann utvinnes per dag, basert på ett kilo av det metall-organiske rammeverket, skriver forskningsmagasinet Science (krever innlogging). 

Dette kan gi nytt håp til tørre steder, der framtidsforskere har spådd at den neste storkrigen vil utkjempes, over nettopp ferskvannsressurser.

Virtuell Sir David Attenborough

Hvem har vel ikke drømt om å kunne rusle sammen med, og blir undervist av, selve symbolet på formidling av naturvitenskap, selveste Sir David Attenborough? Mange nok til at noen ønsker å gjøre noe med det, uten å måtte plage den celebre 90-åringen mer enn aller høyst nødvendig.

Natural History Museum i London har kunngjort at de, i samarbeid med kringkastingsselskapet Sky, har satt i gang med å lage en VR-opplevelse basert på museets utstillinger. Der skal en tredimensjonal utgave av Attenborough være guide og læremester. Serien «Hold the World» vil gi en mulighet til å oppleve fossiler og andre uerstattelige objekter fra museet på nært holde i en virtuell virkelighet, der Sir David vil være din personlige guide.

Ifølge det anerkjente teknologinettstedet Ars Technica, vil denne opplevelsen være tilgjengelig på de mange av de mest kjente VR-plattformene, med unntak av HTC Vive. Nettstedet opplyser at Hold the World vil kun være tilgjengelig på Google Cardboard, Samsung Ger VR, Oculus Rift og IOS.