Forsvarer Europas ære i telenettene

BT (tidligere British Telecom) skal fram til 2009 bruke 130 milliarder kroner på å bygge sitt "21st Century Network". Og France Telecom og Deutsche Telekom sitter akkurat nå og finpusser sine utbyggingsplaner for sine "Next Generation Networks" (NGN).

Telecom Italia har allerede kunngjort at selskapet skal bruke 110 milliarder kroner fra og med i år og fram til 2007. Her hjemme investerer Telenor flere hundre millioner kroner i nye rutere som vil være viktige i deres "ipifisering" av telenettet.

Skapte furore

For i motsetning til tidligere satser teleoperatørene nå på ip-utstyr. De gamle teleteknologiene SDH, ATM og Frame relay vil fortsatt være viktige, men mister gradvis sin betydning.

Ifølge Gartner vil teleoperatørene tildele en lang rekke kontrakter i løpet av kommende måneder. Og invsteringene kommer bare til å aksellerere de neste fem årene.

Omleggingen til ip betyr at nye leverandører banker på døren. De gamle teleutstyrsprodusentene kastes ut, mens nye markeder åpnes for "it-selskaper" som leverer ip-utstyr. I praksis betyr det ut med europeiske selskaper og inn med nord-amerikanske.

BT skapte furore da selskapet utelot den britiske utstyrsprodusenten Marconi fra sin liste over foretrukne leverandører i slutten av april. BT har nemlig lenge vært Marconis viktigste kunde og etter at bilprodusenten Rover måtte stenge portene nylig, falt det mange briter tungt for brystet at nok en nasjonal indutristolthet kan være på vei mot stupet.

Færre leverandører

Og selv om både Siemens, Ericsson og Alcatel er med på BTs liste, er det ingen hemmelighet at "ipifiseringen" av telenettene representerer et alvorlig slag mot europeisk utstyrsindustri.

I realiteten er det bare Alcatel som har produkter å slå i bordet med overfor ikke-europeiske selskaper som Cisco, Huawei og Juniper.

Siemens har gitt opp mye av sin ip-baserte fastnettsvirksomhet og er i dag først og fremst en systemintegratør og forhandler for Juniper. Ericsson satser mye på IMS (Ip Multimedia Subsystem), men framstår i større og større grad som et rent mobilselskap. IMS omfatter blant annet programvarebaserte svitsjer ("soft switch") for overordnet administrasjon og håndtering av tale og video.

Nokia har hatt suksess i Norden med sine dsl-løsninger, men er en ubetydelige fastnett-leverandør i global sammenheng.

-- Operatørene vil ha færre leverandører. Det gjør at nisjeselskapene, som for eksempel Riverstone, forsvinner ut. Alcatel er global, mens de andre europeiske aktørene er regionale leverandører, sier Andreas Thome, nordmann med ansvar for Alcatels bredbåndsvirksomhet i Nord-Europa.

Reddet av oppkjøp

Det så lenge ut til at Alcatel ikke skulle klare overgangen til ip-basert teleutstyr. Toppsjef Serge Tchuruk, som overtok roret i 1995 og som er mannen bak Alcatels omforming fra industrikonglomorat til teleutstyrsprodusent, gikk hardt ut og sa Alcatel skulle bli nummer to innen ruting (etter Cisco). Men han var aldri i nærheten av å nå sitt mål.

Arbeidet med å utvikle nye rutere var nesten ferdigstilt da de oppdaget at markedet for akkurat denne typen utstyr var borte. I stedet for å begynne på nytt, begynte arbeidet med å finne et selskap som hadde de nødvendige produktene.

Etter 13 måneders leting falt øyene på Timetra, et Silicon Valley selskap etablert av erfarne ruter-eksperter fra flere av Alcatels argeste konkurrenter. Sommeren 2003 var oppkjøpet av Timetra i boks.

Blindvei

-- Vår egen ruterutvikling førte oss ikke noe sted. Men den ga oss kompetansen vi trengte for å bringe organisasjonen over på ip. I dag er nok konkurrentene våre misunnelige på at vi klarte å snappe Timetra foran øynene på dem, sier Luc Beylkens, ip-ansvarlig for Nord-Europa og sentral i Alcatels mislykkede rutersatsning for noen år siden.

I dag er Timetra-produktene 7450 Ethernet Service Switch og 7750 Service Router krumtappene i Alcatels bredbåndssatsning. 7450 brukes til å samle mange dsl-linjer til én datastrøm, mens 7750 er en kantruter som står mellom aggregeringen og kjernenettet.

Ifølge analyseselskapet Infonetics økte Alcatel sin markedsandel innen flertjenestesvitsjer i fjor, og slås nå kun av Nortel. Tar en også med ruterne, viser Alcatels egne tall at markedsandelen innen flertjeneste ruting/svitsjing er økt fra null til seks prosent på ett år.

Ikke i kjernen

I Timetras nettverksutstyr brukes mpls (multiprotocol label switching) også i svitsjene. Ifølge Beylkens er det nødvendig for at brukerne av Ethernet skal få samme brukeropplevelse som de hadde med ATM/Frame relay.

-- Vi trenger et nett som er oppmerksom på tjenestene og på hver datastrøm, og som ikke bare forholder seg til porter, sier han.

I kjernenettet, der de virkelig store ruterne står, klarer ikke Alcatel å nå opp til Cisco og Juniper. I stedet er Alcatel tungt inne i aksessnettet hvor selskapet har levert såkalte dslam-er (Digital Subscriber Line Access Mulitplexer) i bøtter og spann. Ifølge Infonetics leverte ingen mer utstyr for dsl-aggregering i 2004 enn Alcatel.

Presse marginer

I løpet av inneværende år skjer det en massiv omlegging fra ATM-baserte dslam-er til Ethernet-baserte dslam-er som støtter adsl 2+. Denne varianten av adsl gir båndbredder helt opp mot 25 megabit per sekund.

-- Migrasjonen er veldig kompleks og kommer til å ta lang tid. Omleggingen til et konvergert ip-nett med høy båndbredde og differensierte tjenester krever en helt ny "mode of operations", sier Andreas Thome.

Thome innser at prispresset fra et stort antall konkurrenter er stort, og at det er usikkert hvilke marginer Alcatel kan få ut av dsl-markedet. Målet er å opprettholde akseptabel fortjeneste gjennom å ta ansvar helt fra dslam-ene som står i endesentralene og inn i kjernenettet.

Innen bredbåndsakess er kinesiske Huawei den argeste konkurrenten.

Hæren i ryggen

-- Huawei har alt. Jeg lurer på hva som skjer dersom EU ikke begynner å ta vare på sin egen industri, sukker nordmannen som har gjort rask karriere i Alcatel-systemet.

-- Vår virkelighet er et USA som stenger alle de kan ute, og et selskap som har den kinesiske hæren i ryggen, legger Luc Beylkens til.

Huawei er et privat selskap, men er under innflytelse fra militære offiserer som også har eierinteresser i selskapet. Huawei er markedsledende i Asia, men har først de siste årene kastet sine øyne på Europa og USA/Canada.

Ifølge Thome og Beylkens er Alcatel tungt inne hos alle de store europeiske teleoperatørene bortsett fra danske TDC. Men de to innrømmer at det er et stykke igjen før Alcatel er et ip-selskap.

.-- Vi må ha produkter, folk og marked før vi kan kalle oss det. Men i Norden har vi folkene som skal til for å kunne kalle Alcatel for et ip-selskap, understreker Beylkens.