KOMMENTAR | Hans Petter Nygård-Hansen
Når kunnskap mister sin markedsverdi og agentene overtar
Norsk økonomi hviler på en grunnleggende forutsetning om at kompetanse er et knapphetsgode. Dette har formet alt fra lønnsnivå til velferdsstat. Men etter årets AWS re:Invent i Las Vegas er det vanskelig å opprettholde denne antakelsen.
Agentisk AI, som i praksis er selvgående digitale arbeidere som utfører oppgaver, tar beslutninger og lærer kontinuerlig, innleder et teknologisk skifte som ikke bare effektiviserer arbeid, men endrer selve fundamentet arbeidslivet står på.
Knappheten forsvinner
Store språkmodeller har allerede redusert kostnaden på kognitivt arbeid dramatisk. Med agentisk AI forsvinner også behovet for menneskelig koordinasjon, prosjektledelse og prosessforståelse. Hele verdikjeder som tidligere krevde spesialister og konsulenter, kan nå automatiseres til nær null marginalkostnad.
Det betyr at kognitiv arbeidskraft går fra knapp til praktisk talt uendelig. Da faller prisen. Ikke fordi folk slutter å jobbe, men fordi betalingsviljen for ekspertise smuldrer bort. Det er markedets logikk, og den virker nå i full kraft.
Hans-Petter Nygård-Hansen
Hans-Petter Nygård-Hansen er teknologihumanist, forfatter og foredragsholder med fokus på teknologiens påvirkning på mennesker, samfunn og arbeidsliv. Han er fast kommentator i Computerworld.
Nasjonal kompetansekraft som flyttes ut
Agentene som skal drive fremtidens kompetanseflyt, eies av AWS, Google, OpenAI og andre globale aktører. De eier infrastrukturen, læringsmekanismene og dataene. Norge sitter ikke ved bordet. Vi eier ikke algoritmene som kommer til å prege alt fra offentlige beslutninger til næringslivets strategier.
Det betyr at vi står i fare for å outsource nasjonal kompetanse, ikke til lavkostland, men til teknologigiganter som opererer utenfor demokratisk kontroll. Det gjør oss ikke mer effektive, men mer sårbare.
Arbeidsmarkedets nye klassekamp
Norsk innvandringsdebatt handler i dag om fysisk arbeidskraft. Men den mest disruptive arbeidsinnvandringen skjer nå digitalt. Agentisk AI blir «digitale innvandrere» som konkurrerer direkte med norske kunnskapsarbeidere. Ikke på lønn, men på ubegrenset kapasitet og kvalitet som forbedres kontinuerlig.
Konsekvensen kan bli en ny form for utenforskap. Ikke fordi mennesker mister arbeidsevnen, men fordi markedet mister behovet.
Profesjonene består, betalingsviljen forsvinner
Det er realistisk at agentisk AI om kort tid vil overgå mennesker i:
- Juridisk og finansiell analyse
- Strategisk rådgivning
- Prosjektledelse
- Programmering
- Administrasjon og saksbehandling
Profesjonene vil bestå, men lønnsmodellen bak dem vil kollapse. Det utfordrer lønnsdannelsen, skatteinntektene og velferdsstatens bærekraft, og berører nettopp de strukturelle skiftene jeg analyserer i min siste bok, Mennesket vs Maskinen, der forholdet mellom menneskelig kompetanse og teknologisk kapasitet står i sentrum.
Hva blir våre nye knapphetsgoder?
Når kunnskap blir billig, må vi konkurrere på det som ikke kan skaleres digitalt:
- Dømmekraft
- Ansvar
- Etikk
- Institusjonell styring
- Helhetsforståelse
Dette er ferdigheter vi ikke kan outsource til modeller som ingen her i landet kontrollerer.
Et veiskille for Norge
Dette handler mindre om kunstig intelligens og mer om politisk vilje. Derfor må vi også spørre oss om vi vil ta strategisk kontroll nå, eller våkne opp til en økonomi der intelligensen, avgjørelsene og verdiskapingen styres av andre?
