TEST: Fujifilm FinePix S2000HD - Superzoom-kamera med HD-video

Fujifilm FinePix S2000HD tilhører en digtalkamera-sjanger som har vært på markedet ganske lenge og som kanskje ikke byr på så mye nytt ved hver modelloppgradering, men som stadig finpusses i detaljene.

LES OGSÅ: -Ccd-revolusjon, sier Fujifilm

Vi kaller dem gjerne for semikompakt-kameraer. De er bygd på kompaktkamera-teknologi og -kompontenter, men har et utseende som gjør at de på produkt- og reklamebilder lett kan se ut som speilreflekskameraer.

Men bare til man plasserer dem ved siden av et ordentlig speilreflekskamera. Da ser man hvor små de egentlig er. Det er også en påminnelse om at de har kompaktkamera-størrelse på bildebrikken, noe som betyr mer for bildekvaliteten enn oppløsningen. Du kan med andre ord ikke forvente full «speilreflekskvalitet» fra slike kameraer.

På den andre siden byr disse kameraene på fordeler fordi de er små og kompakte.

Stikkord for Fujifilm FinePix S2000HD er oppløsning på 10 megapiksler og 15x optisk zoom med god vidvinkel tilsvarende 28 mm brennvidde og tele på 414 mm. Med andre ord ganske gode spesifikasjoner, selv om det finnes konkurrenter med enda større zoomomfang.

Men akkurat som det kan være fornuftig å unngå altfor høy oppløsning, kan det også være lurt å unngå kameraer med et ekstremt zoomomfang. Optikken er tross alt ganske liten, og da er det ekstra vanskelig å bygge objektiver som byr på høy kvalitet gjennom hele zoomområdet.

God ergonomi

Fujifilm-kameraet byr på ganske god ergonomi. Selv om håndgrepet ikke er høyt nok til at man får plass til alle fingrene, er det ganske dypt, og det har et gummibelegg som gjør at du får et solid og fast grep om kameraet.

Knappene på baksiden er utformet omtrent som på et standard kompaktkamera, og de fungerer greit. På toppen er det et ganske stort kommandohjul, og rundt utløserknappen lengst fremme på batterigrepet er spaken for å zoome. Å zoome via en slik hendel er ikke så praktisk som å vri på zoomringen på et objektiv, men denne kamerakonstruksjonen åpner ikke for så avanserte løsninger.

Ved siden av kommandohjulet finner vi to knapper der den ene gjør det raskt å skru ansiktsgjenkjenning av og på samt å aktivere beskyttelse mot røde blitsøyne, mens den andre brukes til å velge mellom enkeltbildeopptak og de forskjellige variantene av serieopptak. Her er også av/på-knappen – det tar et par sekunder å gjøre kameraet skuddklart.

Du kan velge mellom en rekke måter å ta bilder på: full auto, en rekke forhåndsprogrammerte opptaksmodi («scenes»), zoomopptak som tar bilde i vidvinkel pluss to digitalt beskårete utsnitt samtidig, opptak i modus «N» uten og med blits for å ta vare på stemningen i innendørsopptak (automatisk økt ISO-verdi er et av triksene) og så videre. I tillegg kan man velge tradisjonelt lukkertidsforvalg samt full manuell eksponering. På en del kompaktkameraer er det siste ofte litt krøkkete å få til, men her får man rask tilgang til både blender- og lukkertidsinnstilling. Samtidig får man se hvor få blenderinnstillingsvalg et slikt kamera har.

LES OGSÅ: To nye kompakte fra Fujifilm

Oppsummert er kameraet ganske brukervennlig med en grei miks av betjeningsknapper og menyvalg. Men vi savner dioptrijustering av den elektroniske søkeren, det vil si justering for nær- og langsynte.

Mange formater og oppløsninger

I standardmodus og høyeste oppløsning på 10 megapiksler tar kameraet bilder i 4:3-format, men du kan også få bildene beskåret noe til 3:2-proporsjoner, som er det samme som speilreflekskameraene bruker (unntatt FourThirds-standarden, som gir 4:3-format). Da er oppløsningen ni megapiksler. 16:9-bilder i høyeste oppløsning gir filer på åtte megapiksler, og du kan også ta bilder med redusert oppløsning på fem, tre og to megapiksler samt små filer på 640 x 480 piksler, som tilsvarer 0,3 megapiksler. 16:9-fotografier som følger HDTV-standarden på 1920 x 1080 piksler, gir bildefiler på to megapiksler.

Søkerbildet i søkeren eller på lcd-skjermen bak på kameraet får sort ramme til å beskjære bildet når man fotograferer eller filmer i 16:9-modus.

Videoopptak kan tas i «lavt» HD-format på opptil 1280 x 720 piksler. Du kan også videofilme i 640 x 480 piksler eller 320 x 240 piksler. Under videofilming tar kameraet opp monolyd. Kamerastøy, særlig fra zooming, kan være noe skjemmende.

På den andre siden kan man zoome under videofilming, noe flere av konkurrentene ikke gir adgang til.

Ypperlig for flatskjerm

Man får med en fjernkontroll på kjøpet for å gjøre det enkelt å vise bilder og video på tv. Muligheten for å ta opp både stillbilder og video i flere varianter av 16:9-format tilpasset dagens tv-er bør inspirere til hyppige lysbildeshow og videovisninger.

Kommunikasjonen mellom kameraet og tv-en skjer via en medfølgende komponentkabel. Noen ville kanskje heller hatt en HDMI-kabel, men det er ikke sikkert at komponent i stedet for HDMI vil bety noe særlig i praksis i denne sammenheng. Det mest negative er at det blir mer å bære på.

Når man har pakket ut det nye kameraet og begynt å fotografere, merker man at det gir fra seg mye lyd, altfor mye, etter min mening. Det piper for omtrent alt man gjør. Heldigvis er det enkelt å finne lydjusteringene i menysystemet. Dessuten kan man holde DISP-knappen nede noen sekunder. Da blir kameraet lydløst.

Som elektroniske søkere flest kan også søkeren i FinePix S2000HD være litt vanskelig å bruke i dårlig lys, og den kan flimre litt. Men kameraet har en fokuslampe som hjelper det med å få bilder i fokus selv i dårlig lys.

Søkeren (og lcd-skjermen) kan stilles om fra oppfriskningstakt på 30 til 60 bilder i sekundet. Da blir søkerbildet mer stabilt, men krever litt mer lys.

LES OGSÅ: Lær alt om digital fotografering

Vi merker oss forøvrig at Fujifilm, et av firmaene bak xD PictureCard-standarden, i stedet har valgt sd/sdhc-kort i dette kameraet. Det synes vi er positivt, siden det er en mer utbredt standard.

Programvaren som følger med, er ganske begrenset. FinePixView er et enkelt bildeadministrasjonsprogram for Windows og Mac.

Konklusjon

Et brukervennlig kamera med mange muligheter, om enn på kompaktkameraenes premisser og med de begrensninger som det innebærer. Bildekvaliteten opplevde vi stort sett som ganske bra, om ikke briljant. Bildene ble gjerne litt myke og krevde ofte litt oppskarping på pc-en, uten at det egentlig er noe kritikkverdig. Fullt så bra var det ikke at høylyspartier litt for lett ble blåst ut i rent hvitt.

Bildestøyen opplevde vi som akseptabel til og med ISO 800, men med på høyere ISO-verdi og særlig i kombinasjon med lavere oppløsning ble støyen vel kraftig.

Totalt sett gir kameraet likevel god valuta for pengene og er et godt alternativ for dem som ikke ønsker å ta steget opp i speilrefleksklassen riktig ennå.

Prisen vi har oppgitt i faktarammen, er basert på gjennomsnittsprisen hos ni nettbutikker i begynnelsen av mars 2009.