- Ikke le av ultra-hd!

- Hva er det neste? Jo, ultra-hd-tv. Det er ikke noe å le av. For noen år siden lo vi av hd også.

Det var Jon Ive, britisk ekspert på video- og fjernsynsteknologi, som kom med disse utsagnene på «Sony Media Roadshow» i Filmens Hus i Oslo.

John Ive, som også betegnes som «hd-guru», jobbet i BBC før han så tidlig som i 1974 begynte å arbeide med utvikling av digital videoteknologi. Fire år senere ble han snappet opp av Sony, og på 1990-tallet var han leder for Sonys kringkastings-divisjon. I dag er han uavhengig rådgiver for den profesjonelle video- og kringkastingsbransjen.

Og nå har han vært på norgesbesøk. I møte med video- og fjernsynsfolk i Filmens Hus gjentok han sitt kjente budskap om full tiltro til at hd-tv er i ferd med å overta tv-markedet fullstendig.

Samtidig helte han kaldt vann i årene på dem som tror full hd i betydningen 1080p - med progressiv skanning - er like rundt hjørnet fra tv-stasjonene våre.

- Vi må nok vente enda noen år, kanskje fem år, før vi får 1080p50, den høyeste kvaliteten, i vanlig produksjon. 1080i - linjeflettet - vil leve gjennom en hel generasjon av tv-produksjonsutstyr, spådde han.

LES OGSÅ: Lite videokamera vekker oppsikt

John Ive la frem prognoser som viste at vi i 2011 vil ha 94 millioner hjem i Europa med hd-tv-er på plass. Men de nærmeste årene vil vi oppleve et betydelig «hi-def content gap» - altså mangel på tv-programmer som blir sendt i hd-oppløsning.

Problemet er at lisensbaserte tv-kanaler har beskjedne ressurser til hd-satsing. Private, annonsebaserte tv-kanaler vil være mer aggressive i hd-omleggingen, ifølge Ive.

Men det kommer seg. De samme prognosene tilsier også at det i 2011 vil være 200-250 tv-kanaler i Europa som sender i hd. BBC regner med å ha alle sine viktige produksjoner - «major productions» - i hd innen 2010, ifølge Ive.

John Ive gjorde det klart at store tv-skjermer er det som kommer til å gjelde i årene som kommer, jo større, jo bedre. Og tv-seerne er raskt i ferd med å vende seg til både store skjermer og økt bildekvalitet. En undersøkelse i London nylig basert på utsendelse av tv-programmer i hd-kvalitet i et begrenset område viste at forbrukerne syntes at bildekvaliteten til og med var bedre enn de hadde forventet.

De tv-sjangrene som vil «drive» hd-overgangen, er i første rekke natur- og dyreprogrammer samt sportssendinger, ifølge Ive.

XDCAM

På samlingen i Filmens Hus var det et av Sonys ventede bidrag til mer hd-innhold på tv som var en av hovedattraksjonene: Sony PMW-EX1. Dette er et flunkende nytt XDCAM-videokamera for profesjonelle brukere, utstyrt med tre 1/2-tommes CMOS-sensorer og med lagring på flashminnekort.

Les også: Nytt minneformat fra Sony

Siden kameraet ikke er designet for å bæres på skulderen, kalles det for et kompaktkamera blant de profesjonelle. Dette må ikke forveksles med kompaktkamera-begrepet slik det brukes i forbrukermarkedet. I en av de første testene av kameraet vi har sett, sies det at videokvaliteten så å si er på linje med langt dyrere og tyngre videokameraer til å bære på skulderen, og at kameraet kan bli ettertraktet blant så mange innholdsprodusenter at det kan bidra til å sette fart i overgangen til hd.

Det nye Sony-videokameraet har kortplasser for to ExpressCard-kompatible SxS-kort. Opptakene kan gjøres i full 1920 x 1080-punkters oppløsning, inkludert «film-modiene» 24p og 25p. I første omgang kommer kameraet med SxS-kort på åtte gigabyte, mens kort på 16 og 32 gigabyte ventes i nær fremtid.

Det nye XDCAM-kameraet fra Sony koster cirka 60 000 kroner og er tilgjengelig i Norge nå.

Ultra hd - mange år å vente

Hva så med John Ive's hint om ultra-hd? Dette er en - mulig - standard som det ligger mange år frem i tiden før vi får se noe til. Etter dagens normer snakker vi om en ekstrem oppløsning med tilsvarende ekstreme krav til båndbredden for overføringen av dataene.

Ultra hd-standarden har fire ganger så mange piksler horisontalt og fire ganger så mange vertikalt som dagens Full HD-standard, eller med andre ord 16 ganger så høy oppløsning: 7680 x 4320 piksler.

Det er i første rekke det statlige japanske kringkastingsselskapet NHK som har eksperimentert med denne «standarden», som bærer mange navn: Ultra High Definition Video (forkortet UHDV), Ultra High Definition Television (forkortet UHDFT), eller ganske enkelt UHD.

Les også: Hdtv er passe

Tv-selskapet har blant annet vist en 18-minutters sekvens på vel 3,5 terabyte, vel å merke i ukomprimert form. Dette tilsvarer 194 gigabyte i minuttet.

Det er imidlertid eksperimentert med dagens komprimeringsteknologier, i første rekke MPEG2- og H.264-komprimering. En 200-GB Blu-ray-disk vil bare ha plass til ett minutt ukomprimert UHDV-opptak, men med H.264-komprimering greier man nå å få plass til 72 minutter med UHDV-opptak på en slik plate, ifølge Wikipedia.

Ultra-hd-standarden ledsages for øvrig av 22.2 Surround Sound, hvilket vil si at man trenger 24 høyttalere i lokalet for å få fullt utbytte av lyden.

Vi må imidlertid vente på store fremskritt innen både lagringsmedier, komprimeringsteknologi og båndbredde før ultra-hd er noe mer enn bare fremtidsvyer. I praksis kan det altså være snakk om 15-20 år før ultra-hd blir en realitet, ifølge John Ive.