Flyve-taxi ble testet i Singapore

Vi mennesker har mange drømmer som kun kan la seg realisere ved hjelp av teknologi. Flyvende biler er en drøm som er like gammel som bilen selv, mens eldre som sitter fast på pleiehjem kanskje bare drømmer om den Roma-turen det aldri ble noe av. Drømmen om at 3D-printing skal endre verden er også gammel nå, og overraskende gjenstridig å realisere.

Eller så drømmer vi kanskje bare om at det snart skal bli helg – god helg når den tid kommer!

Flygende taxier på horisonten?

For ikke mange dagene siden ble den tyskbygde Volocopter testet ut i Singapore. Volocopter er en teknologi vi har nevnt tidligere, som altså er en slags drone, bygd i en størrelse som kan bære to personer over kortere distanser – opptil 35 kilometer. Tanken er at slike flymaskiner skal fungere som taxier i storbyer, først for pengesterke businessfolk, på sikt for alle som kan ta seg råd til å kjøre en taxi.

LOKALNYTT: Her er lokale mediers dekning av flytesten i Singapore. (Video: Straits Times)

Drømmen om flygende biler er gammel. Tanken på å få den samme friheten som privatbilismen har gitt oss, bare denne gangen oppe i lufta, høyt hevet over trafikkorker og frustrasjonen som det kan føre med seg, er besnærende. Ifølge en BBC-artikkel er det over hundre selskaper rundt om i verden som jobber med å lage elektriske flymaskiner som lander og tar av vertikalt (eVTOL), som dermed ikke trenger flystriper for å komme seg i lufta.

Dette skal altså fungere likedan som et helikopter, bare stillere og billigere, hevder Volocopter.

UTVIKLINGEN: Denne videoen fra Volocopter viser hvordan selskapet har utviklet teknologien sin siden 2011. (Video: Volocopter)

Som testen i Singapore viser, så er teknologien for å realisere drømmen – riktignok i form av taxitjenester, ikke som ren «privatbilisme» – tilgjengelig nå. Det er likevel mange hindre som skal overvinnes før dette blir en virkelighet, og eksperter BBC har snakket med, mener at dette ikke blir et masseprodukt før uti 2030-årene.

Rekkevidden er én ting, disse maskinene bruker batterier, og dette begrenser rekkevidden. Volocopter har kapasitet til 35 kilometer og en halvtimes flytid. Det finnes andre fabrikanter som har lagd en maskin som tar av og lander vertikalt, men som deretter dreier motorene slik at maskinen blir til et fly med vinger. Tyske Lilium er et eksempel på slike, der rekkevidden økes opptil 300 kilometer, håper selskapets ingeniører.

SOM ET FLY: Denne videoen fra Lilium viser en mulig løsning på rekkeviddeangsten til elektriske eVTOL-maskiner. (Video: Lilium)

Selv om disse maskinene ikke trenger flyplasser, så må de likevel ha en form for landingsplasser inne i byene der de skal operere. Det betyr noen vil ha mye trafikk like i nærheten, og selv om de er stillere enn helikoptre, så betyr det ikke at de er lydløse.

De største hindrene er likevel sikkerhet og regulering. Det er neppe noen som vil bruke slike maskiner om de har lavere sikkerhetskrav enn det vi har til konvensjonelle passasjerfly. Nå er riktignok konstruksjonen av disse maskinene mye enklere enn det vi ser med fly og helikoptre, slik at det er langt færre komponenter som kan feile. Mange av designene har også flere motorer enn det maskinen må ha for å fly, slik at bortfall av en motor ikke vil gjøre at den styrter. Dette er likevel ny teknologi, der det er mange ubesvarte spørsmål omkring sikkerheten. Det mangler for eksempel gode data på hvor godt disse maskinene yter i dårlig vær; vekten på mange av dem er kraftig redusert i forhold til helikoptre, noe som gjør dem mindre stabile i kraftig vind.

Til sist må denne lufttrafikken reguleres. Ingen ønsker vel trafikkorker i lufta, og det er nok derfor private utgaver av denne teknologien er nær utenkelig. Et taxitilbud fra kompetente operatører som jobber under styring og kontroll fra en eller annen form for flytårn, er nok langt mer oppnåelig.

Vi tipper på at vi først vil se noe slikt som et tilbud for alle, til å begynne med for alle de med for mange penger, kommer i asiatiske metropoler eller oljerike gulfstater. Og det er slett ikke utenkelig at vi hadde tatt turen, bare for å oppleve det nærmeste vi kan komme til bybildene i filmer som «Blade runner» eller «Det femte element».

VR mot depresjon og ensomhet

Virtuell virkelighet, VR, har flere anvendelser enn bare å levere spill som er mer virkelighetstro enn det en skjerm klarer. Ett bruksområde som ofte oversees når man studerer slik teknologi, er muligheten til å vise 360 grader film (klikk og dra for å se deg rundt). Det er altså sfærisk film, som viser et 360 graders bilde, både i horisontal- og vertikalplanet. Du havner bokstavelig talt i begivenhetenes sentrum med slik film, der du ved hjelp av VR-briller kan se deg om i hele 360-rommet ved å snu deg rundt eller vende hodet opp og ned.

Dette har det amerikanske selskapet Rendever utnyttet for å gi eldre mennesker muligheten til å få nye opplevelser eller delta i slektens ferier og merkedager. Det begynte da en av grunnleggerne av selskapet skulle teste ut VR på demenspasienter under sine studier ved MIT, melder universitetets nyhetsside.

Pasienten livnet umiddelbart til, lo, pekte og bevegde seg rundt etter at brillene var på. Dette er nå videreutviklet til å bli et generelt system for pasienter på gamlehjem. På den ene siden er det en tjeneste for at flere deler samme 360-film, der de snakker med og peker ut detaljer for hverandre, mens de har VR-brillene på.

DELT VR: Denne videoen viser hvordan egptrippen i VR-briller kan deles når flere ser den sammen. (Video: Mashable.com)

Den andre delen er en funksjon der familie og pårørende kan legge opp filmer til «sin» pasient. Her er det tenkt at familien enten låner eller kjøper et 360-kamera, som deretter kan stå midt på bordet og ta opp under konfirmasjonen. Deretter kan 360-opptaket leveres til pasientens VR-briller på gamlehjemmet.

VR PÅ GAMLEHJEMMET: Her er en reportasje fra CBS om Rendevers løsning (Video: CBS)

I en studie fra 2018 har MITs Agelab sammenlignet sosiale VR-opplevelser for eldre, med de samme scenene sett på tv. Forskerne fant da at de som hadde delt opplevelsen via VR hadde signifikant lavere sannsynlighet for å rapportere om depresjoner og sosial isolasjon.

Trippel rekord for 3D-print

Universitetet i Maine, USA, har satt tre Guinness-rekorder med en og samme printjobb på 3D-printeren sin: Verdens største 3D-printer for prototyper av polymerer, verdens største massive 3D-printete objekt, og verdens største 3D-printete båt, melder universitetets nettsider. Rekordene ble satt i oktober, ved universitetets institutt for avanserte strukturer og kompositter.

AVDUKING: Her er avdukes rekordbåten som er 3D-printet hos University of Maine. (Video: Umaine.edu)

Den nye 3D-printeren ved instituttet er lagd for å printe ut objekter opptil 30,5 meters lengde, 6,7 meters bredde og 3 meters høyde (100 x 22 x 10 fot). I denne printeren lagde instituttet en båt på 25 fot, som veier drøye 2,2 tonn. Printeren kan produsere drøye 225 kilo (500 pund) i timen, mens båten som ble printet under rekorden ble framstilt på tre dager, så printeren gikk ikke for full maskin hele tiden.

TIMELAPSE: Her er en tidskomprimert video som viser selve printjobben. (Video: Umaine.edu)

Dette er bare nok et eksempel på at 3D-printing kommer til å komme en dag, selv om det tar lenger tid enn noen hadde trodd. En dag kommer butikken på hjørnet til å skrive ut skjærgårdsjeepen din til ferien skal begynne.

Til sist observerer vi at Vatikanet har lansert en digital rosenkrans, en sånn som katolikkene bruker når de ber. Click to Pray eRosary har en følge-app som hjelper deg med bønnene, i tillegg til at rosenkransen inneholder skritteller, kaloriforbruk og distanse gått. Vi bare nevner det.