Yngre utgave av datamaskinens mor

KOMMENTAR: Vi tar for gitt at de tekniske løsningene vi omgir oss med fungerer. Det kan vi takke «datamaskinenes mor» for. Mainframe – eller IBM Z – lever i beste velgående.

Publisert Sist oppdatert

Har du noen gang tenkt på hvor mye av hverdagen du tar for gitt? Mobilen vekker deg om morgenen. Du er trygg på at det er varmt vann i dusjen. Værmeldingen dukker opp på telefonen. Du kjøper kaffe med kort på vei til jobb. Du leser mail og betaler regninger på jobben. Og du slapper av med en serie på Netflix om kvelden. Teknologi er godt integrert i hverdagen for de fleste av oss. Men hva er egentlig motoren bak løsningene? I den grad det finnes et entydig svar heter det Mainframe. 

Mainframe er i grove trekk en stor og kraftig datamaskin med enorm arbeidskapasitet.  Andre datamaskiner kan «koble» seg til dem og benytte superkreftene.

En av de første versjonene av stormaskinen Mainframe lanserte IBM allerede i 1944 under navnet Automatic Sequence Controlled Calculator (ASCC). Denne datamaskinen var 15 meter lang, 2,5 meter høy og veide nærmere 5 tonn. Til gjengjeld kunne den utføre addisjonsstykker på et tredjedels sekund og multiplisere på seks sekunder. Det var en gang imponerende.

Siden den gang har «datamaskinens mor» utviklet seg mye. På 60-tallet var maskinen kun en brøkdel av den opprinnelige størrelsen og kunne hjelpe selskaper med alt fra kontroll av dataoverføringer til brobygging. Noen år senere, i 1969, var Mainframe, system/360, avgjørende for å sende mennesker til månen, og på 80- og 90-tallet bidro Mainframe til at datamaskiner ble verdifulle hjelpemidler for «mannen i gata».

I dag er Mainframe selve ryggraden i samfunnskritiske teknologiløsninger. 92 av verdens 100 største banker bruker Mainframe til gjennomføringen av mange hundre millioner transaksjoner hver dag.  Verdens største forsikringsselskaper bruker Mainframe til å holde oversikt over dine verdier, til å sende ut månedlige fakturaer og til å utbetale deg korrekt beløp om uhellet er ute.

Strømleverandører bruker Mainframe til å analysere og måle strømforbruket ditt. Netflix bruker Mainframe til å foreslå flere tusen serier og filmer til mange millioner mennesker hver dag. Og luftfartsmyndigheter bruker Mainframe til å holde oversikt over alle verdens flygninger, slik at du kan lande trygt. Dette er bare noen få eksempler på hvordan Mainframe påvirker vårt daglige liv.

Om alle verdens Mainframer hadde brutt ned i dag ville det sannsynligvis tatt under fem minutter før du og jeg hadde blitt påvirket.

Topp sikkerhet er en forutsetning for håndtering av verdiene Mainframe håndterer. I tillegg er det en forutsetning for driftsstabiliteten. Sikkerhet er derfor den viktigste prioriteringen i utarbeidelsen av den nyeste Mainframe, IBM z15, som nylig hadde verdenslansering. Den har en kapasitet til å prosessere over 30 milliarder transaksjoner hver dag, har en oppetid på 99,999 prosent og tåler jordskjelv med en styrke på opptil 8 på Richters skala. I tillegg krypterer den 100 prosent av all informasjonen den prosesserer, uansett hvor den befinner seg i økosystemer, og har systemer for å umiddelbart tilbakekalle data som er blitt delt med brukere. Det krever enorm arbeidskapasitet og hurtighet. Den er også blitt designet spesielt for skysikkerhet og er den første Mainframe på markedet som kan administrere personvern på tvers av flere skyløsninger, et såkalt multisky-system. Vi forventer at det vil være den mest utbredte skypraksisen i tiden fremover.

Det er et race mellom «de gode» og «de onde» innen nettsikkerhet, og vår jobb er å sørge for at Mainframe til enhver tid befinner seg et hestehode foran de mest sofistikerte «hackerne» på markedet. Mister vi overtaket, knuses ryggraden i teknologisamfunnet vi lever i. Det ville bli en helt annen hverdag enn vi liker.

Martin Atle Strandos, Leder for IBM Systems i Norge,
Martin Atle Strandos, Leder for IBM Systems i Norge,