NESTE STEG: Mens 4G nærmer seg full utbygging, forberedes neste generasjon mobilbredbånd for utrulling fra 2020. Foto: Nokia 

Nytt steg i retning 5G i Europa

Neste fase av 5G-Metis-prosjektet i EU har sterkt nordisk innslag. Radiosystemering og veien fram til 5G-utrulling er de konkrete målene.

Publisert Sist oppdatert

Det skjer andre ting i EU enn hvordan håndtere krisen i Hellas. Arbeidet med Mobile and wireless communications Enablers for the Twenty-twenty Information Society, Metis, eller prosjektet for 5G mobilbredbånd i Europa, gikk inn i en ny fase denne uka.

Nordisk

Ericsson er valgt som koordinator av styringsgruppen for Metis-II, som skal ta for seg standardiseringsarbeidet. Radiosystemdesign, systemarkitektur og veien fram til utrulling er prosjektmålene.

Metis-II har også en strategisk oppgave i å legge til rette for samarbeid og samhandling mellom partene i konsortiet som driver prosjektet. Målet er å etablere de fellesorganene som skal ta seg av regulering og standardisering i de neste fasene.

Dette er EU, så nye forkortelser dukker opp i et bankende kjør. Felles vurdering av prinsippene bak radiodesign og frekvens mellom industri og myndigheter foregår i 5G-PPP, som er 5G Infrastructure Public Private Partnership.

Internasjonalt

Samarbeidet dreier seg ikke bare om utrulling i EU og Europa. Metis-II har utstrakt samarbeid med de andre regionene der 5G har høy prioritet på forskings- og utviklingsfronten. Dermed er Kina, Japan, Sør-Korea og USA er representert i konsortiet som har ansvaret for Metis.

Andre leverandører enn Ericsson er NSN, Alcatel-Lucent, Nokia og Huawei. I konsortiet deltar også operatørene Deutsche Telecom, Docomo, Orange, Telecom Italia og Telefonica, og bilindustrien er tilstede gjennom BMW. I tillegg er det en skokk med universiteter og tekniske høgskoler med.

Nye frekvenser

Et underprosjekt er mmMAGIC (Millimetre-Wave Based Mobile Radio Access Network for Fifth-Generation Integrated Communications). Dette prosjektet skal utvikle og designe nye metoder for mobil radioteknologi for frekvensområdet 6-100 gigahertz.

Prosjektet er finansiert innen rammeprogrammet for H2020 og har 71,2 millioner kroner (8 millioner Euro) i budsjett.