Tv over LTE kanskje billigst

Dette skriver Telecom Revy i dag.

Det behøver ikke koste mer heller å drive DTT videre uten 700 MHz-blokken enn innenfor – selv med nye og bedre tradisjonell DTT-teknologi.

Det går fram av de to utredningene NKOM og Nexia har foretatt om konsekvensene av 700 MHz-blokken i sin helhet frigis til mobilbruk.

Begge utredninger poengterer at det er viktig at en endelig beslutning tas senest i 2016. Det tar 4-5 år å implementere nye løsninger. NTVs konsesjon går ut 2. juli 2021.

Statens rolle

Statens rolle er ikke behandlet i rapportene, men perspektivet er i sannhet spennende. Faktisk kan staten tjene stort på dette. Ved å auksjonere bort 700 MHz-båndet kan de nok innkassere over milliarden (1,8 milliarder for 800 MHz). Det er iallfall mye mer enn ekstrakostnaden uansett alternativ for omlegging av bakkenettet.

Et interessant perspektiv er at staten tar ansvaret for «tv til alle» og dekker eventuelle ekstrakostnader med overgang til oppgardert eller nytt DTT-nett. Sannsynlige auksjonsinntekter fra 700 MHz-båndet vil da uansett alternativ for tv langt oversige kostandene.

Og altså: Selv om de ikke gjør det, behøver ikke nye frekvenser for DTT bety noen som helst ekstrainvesteringer for NTV ut over det som kreves med dagens DTT-nett over 700 MHz.

Det er rett og slett strålende samfunnsøkonomi å frigi 700 MHz til mobil. Og som kjent eier staten indirekte via NRK (heleid) og Telenor (halveid) nesten en halvpart av NTV.

Fem alternativer

De to grundige utredningene av tekniske og økonomiske konsekvenser av at 700 MHz-båndet frigis til mobilbruk, opererer begge med fem alternativer. Kostnadene er beregnet som systemkost – det vil si kombinasjonen investeringer og driftskostnad i perioden 2015-2036 – over 22 år.

Summerer vi kostnadsestimatene er det faktisk tre mulige alternativer for tv-distribusjonen som bakkenettet i dag har som er billigere enn å beholde 700 MHz-frekvensene til bakkenettet.   

• Dagens frekvensbruk og dagens basisteknologi. 700 MHz blir beholdt for DTT. Kostnad: 4,3 milliarder kroner.
• DTT flyttes ut av 700 MHz og beholder dagens teknologi. Kostnad 4,0-4,6 milliarder kroner.
• DTT flyttes ut av 700 MHz og ny teknologi DVB-T2 og ny komprimering H.265 innføres. Kostnad 4,1-4,7 milliarder.
• Samme som 3, men her brukes også VHF-blokka som gir høyere kapasitet i nettet. Kostnad 4,4-5 milliarder kroner.
• DVB-T fases ut og det etableres et «digitalt bakkenett» basert på kun mobilteknologi (LTE Multicast eMBMS) i frekvensspekteret 490.694 MHz. Kostnad i eksisterende mobilnett 3,5 milliarder. Kostnad i eget eksklusivt mobilnett 5,5 milliarder kroner.  

Det trygge alternativet

I begge analysene framgår Scenariene 3 og 4 som de trygge alternativene. De bygger på dagens grunnteknologi oppgradert for bedre kapasitet og bedre komprimering.  Det pekes i rapportene på tv-utviklingen i retning av mer kapasitetskrevende tv i form av 4K/UHDTV. Det er derfor mye som taler for at DTT uansett må ha større kapasitet.

Som det framgår vil disse alternativene koste mellom 4,1 og 5 milliarder kroner, mens å drive videre som i dag koster 4,3 milliarder. Her behøver faktisk ikke en overgang til andre frekvenser koste noe ekstra – man kan faktisk spare et par hundre millioner. Worst Case koster det 700 millioner ekstra fordelt over 22 år.

Nexia konkluderer som følger: «Med andre ord: Vi estimerer at man med Scenario 3 og med 4 signalpakker kan få en høyere kapasitet til omtrent dagens kostnad samtidig som man frigjør hele 700 MHz-blokka.

Det spennende alternativet

Begge utredninger tar for seg LTE Multicast som et alternativ.

Nexia skriver om dette: «Det vil være rimeligere å ta utgangspunkt i et eksisterende LTE nett og bygge ut dette til å støtte multicast/ broadcast distribusjon av lineær TV. Våre estimater viser at dette har lavere kostnader enn dagens system, men vi understreker at denne teknologien fortsatt er på prøvestadiet og at kvaliteten på kostnadsestimatene er lavere for alternativ 5 enn hva tilfellet er for alternativ 1.»

Videre: «For å realisere alternativ 5 er det blant annet viktig at det etableres broadcast standarder innenfor LTE som har begrenset eller ingen kapasitet i returkanalen som frakter oppstrøms trafikk fra sluttbruker og til nettet.»

NKOM har også de samme forbeholdene og peker i tillegg på som et vektig motargument at ved å leie kapasitet i eksisterende mobilnett blir veldig mange tjenester avhengig av ett og samme nett med de konsekvenser det kan ha for sikkerhet og nasjonal beredskap.

Et lite realistisk alternativ som begge utredninger stiller seg skeptisk til er å bygge et helt eget mobilnett bare for tv-distribusjon. Og det vil dessuten være det dyreste alternativet.

Nå skjer det uansett en rivende teknologisk utvikling av LTE Broadcast og det kan trolig framstå som et mer konkret alternativ før beslutning må tas.

Utredningene inneholder ingen grundig markedsvurdering i tidsperioden fram til 2036, men peker på framveksten av OTT og mer kapasitetskrevende tv.

Stor avhengighet

30 prosent av befolkningen bruker i dag bakkenettet, men bare 14 prosent har det som sin hovedkanal for tv. 55 000 mennesker bor i dag i satellittskyggen. Og mange fritidsboliger har kun DTT som alternativ.  30 prosent av frekvensressursene i 700 MHz-båndet brukes i dag av bakkenettet.

Et viktig problemområde er samordningen med nabolandene. Både Sverige og Finland har vedtatt å ta 700 MHz-blokken til mobil fra 2017. Dette vil uansett by på utfordringer langs hele grensen mot Sverige og Finland. I dag har DTT forkjørsrett.

Hvis Norge velger et senere tidspunkt for å frigi 700 MHz til bare mobil, vil det skape begrensninger for svenskens og finnens utnyttelse av 700 MHz til mobil i alle fall i en fire-årsperiode.