IP-telefoni kontra Skype, MSN og Google-telefoni

Dagens diskusjon rundt IP-telefoni har en tendens til å blande sammen hummer og kanari. Dersom man putter alle former for transport av telefoni over IP i samme sekk, er det mye forskjellig som havner der.

Publisert Sist oppdatert

Dersom en operatør skal kjøpe et antall IP-telefonitjenere (gjerne fra ulike leverandører) må disse kunne kobles sammen i et IP-telefoninettverk. Og dette nettverket må videre kunne kobles sammen med nettverkene til andre operatører. Det er jo dette prinsippet som etter mange år har gitt oss et verdensomspennende linjesvitsjet telenett. Også sammenknytningen av ruterne på Internett bygger på prinsippet om interoperabilitet.

For oss forbrukere, må vi etter hvert kunne gå på Elkjøp eller Expert og kjøpe en IP-telefon like enkelt som vi i dag kjøper GSM-telefoner, ISDN-telefoner eller analoge telefoner. Vi tar telefonen med oss hjem, kobler den til – og den virker! (Etter hvert må vi jo kvitte oss med disse adapterne som riktignok lar oss gjenbruke våre gamle telefoner, men som effektivt sperrer oss ute fra andre finesser ved IP-telefoni).

Det essensielle her er standardisering. Alle (flest mulig) må være enige om hvordan IP-telefoni skal fungere. Selve den underliggende IP-teknologien er standardisert. Nettopp derfor er det relativt enkelt å koble sammen IP-nettene. Også den overliggende IP-telefoniteknologien har vært gjennom den samme «standardiserings-kverna» i noen år. Resultatet heter SIP (Session Initiation Protocol).

Det er ikke all telefoni som transporteres over IP som benytter SIP-protokollen. Noen (Skype for eksempel) prøver å diskutere om SIP er den beste løsningen. Det er ikke så mange årene siden noen (Novell for eksempel) prøvde å diskutere om IP var best, og laget sin egen internettverksprotokoll (IPX). Resultatet ser vi i dag: Den åpne, standardiserte løsningen har vunnet uansett.

Standardisert IP-telefoni er SIP. Alt annet er proprietære løsninger. (Vi har riktignok hatt en annen IP-telefonistandard kalt H.323 som ikke er helt død ennå, men den fases i dag mer og mer ut til fordel for SIP).

Skype, Messenger og Google Talk

Vi har lest om dette fenomenet lenge nå: Skype. Enkelte journalister (og andre) gir inntrykk av at «nesten alle» bruker Skype. Kjenner du mange som bruker Skype? Kjenner du mange alminnelige personer (ikke-teknikere) som bruker Skype? Og om svaret i noen tilfeller skulle være «ja», så er det likevel ikke standardisert IP-telefoni.

Nå er det riktignok noe som heter de facto standarder. Det vil si ikke-offisielle standarder som i praksis er blitt en slags standard fordi det er så mange som bruker disse. Microsofts Windows er et eksempel på dette. Går du i butikken og ber om en PC, får du sjelden tilbudet om en Linux-PC! Ønsker vi Skype som en «ny Microsoft»?

Og apropos Microsoft: En annen proprietær IP-telefoniløsning er MSN Messenger. Denne har jo enda flere år på baken enn Skype, særlig er den mye brukt som en meldingsapplikasjon (Instant Messaging). Messenger kommer bundlet med Windows. Den bruker til og med SIP-protokollen. Men det er ikke alltid det er tilstrekkelig, det kommer også an på hvordan men bruker SIP. Har du prøvd å koble Messenger mot en vanlig SIP-tjener fra en annen leverandør?

Fremadstormende Google har også kastet sine øyne på IP-telefonimarkedet. Google Talk kaller de produktet sitt. Dette er også en kombinert meldings- og telefoniløsning. Den er basert på XMPP (Extensible Messaging and Presence Protocol) fra IETF. XMPP er i utgangspunktet en standard for direktemeldinger. Den er basert på åpen kildekode-initiativet Jabber. I IETF finnes det to konkurrerende standarder for direktemeldinger. Den andre er basert på SIP, og har fått navnet SIMPLE (SIP for Instant Messaging and Presence Leveraging Extensions).

Direktemeldingsprotokollen XMPP får nå sine tillegg for å integrere IP-telefoni, og SIP har fått sine tillegg for å integrere direktemeldinger. Det er ikke første gang i historien at man har konkurrerende standarder. Markedskreftene vil vanligvis peke ut én vinner. SIP har per i dag fått så omfattende støtte i IT-industrien at denne løsningen vil bli svært vanskelig å utfordre, selv om Google prøver. Men Google sier på sine nettsider at de snart kommer med støtte for SIP i Google Talk.

Cisco og Microsoft

SIP er vel bare et telekom-fenomen og ikke noe for datakom-verdenen? For det første er SIP standardisert av IETF, så hvis ikke dette er sentralt i datakom-verdenen, så er det lite som er det! Dessuten kommer de store datakom-leverandørene nå i full fart med full støtte for SIP.

Cisco har i mange år prøvd å ta store jafs av IP-telefonimarkedet med sin Call Manager. Denne har tidligere støttet H.323, og ikke minst sin egen Skinny-protokoll. Men det er ikke det kundene helst vil ha i dag.

Ciscos nye Call Manager 5.0 kommer nå med SIP som hovedprotokoll. Call Manager utgjør en del av en større produktportefølje som er døpt Unified Communication System. Og sentralt i denne er også direktemeldinger og tilgjengelighetstjeneste (presence). I bunnen av det hele har Cisco lagt Linux i motsetning til forrige utgave som kjørte på Windows 2000.

Når det gjelder Microsofts relativt lukkede MSN Messenger-tilnærming til IP-telefoni, skal man ikke se seg blind på den. Microsoft har vist tidligere at de kan snu seg fort. Vi har både nettleserkrigen mot Netscape og streamingkrigen mot RealNetworks i friskt minne. Disse frontene har ikke satt seg ennå. Nettleserkrigen har blusset opp igjen med nye aktører og streamingkrigen pågår fortsatt. Men Microsoft er uansett stor innen disse områdene.

Innen IP-telefoni melder Microsoft seg nå på med stor tyngde. Deres Live Communication Server 2005 skal være så godt som fullstendig SIP-kompatibel. Det vil si at de viser interoperabilitet med Alcatel, Avaya, Cisco, Mitel, NEC, Nortel og Siemens. Her ligger SIP- og SIMPLE-standardene fiks ferdig implementert.

Og betrakter vi dette ut fra operativsystemkrigen mellom Linux og Windows, så er det nok en god ide for Asterisk å satse 100 % på SIP, og heller glemme sin egen proprietære IAX (Inter-Asterisk Exchange). Dette er ikke noen diskusjon om hvem som er best, det er diskusjon om hvem som følger de åpne standardene! Det er sannsynligvis for sent å prøve å lage en ny og «bedre» standard nå.

Se mot 3G

Vendepunktet innen IP-telefoni, ved omslaget fra ITUs H.323 til IETFs SIP kom da 3G-nettet UMTS gikk inn for SIP til sin interne IP-telefonitjeneste. Om dette var årsaken til omslaget er det sikkert delte meninger om, men det har definitivt gitt et positivt bidrag!

UMTS legger inn IP-telefoni som en arkitektur som kalles IP Multimedia Subsystem (IMS). 3GPP som standardiserer UMTS-teknologien lager ingen IP-telefonistandard selv. De benytter kun IETF sine protokoller og går heller aktivt inn og påvirker standardiseringsarbeidet der det hører hjemme. Men 3GPP spesifiserer en helhetlig arkitektur for sin anvendelse av SIP.

Denne IMS-arkitekturen er en form for kontrollert implementasjon av IP-telefoni, hvor det legges føringer på aspekter som tjenestekvalitet og sikkerhet. Denne løsningen har også fått sin avlegger for fastnettet gjennom standardiseringsarbeidet til ETSI, et prosjekt kalt TISPAN. Her integreres også bredbåndsaksess med ADSL i denne arkitekturen.

Når vi er inne på mobilnettene, må vi ta med UMA (Unlicensed Mobile Access). UMA tilbyr IP-telefoni over WLAN-aksess som er koblet mot teleoperatørenes mobilnett i bakkant. Så dette er ikke noen form for (nesten) gratis IP-telefoni som mange bransjemagasin kan gi inntrykk av. UMA er en metode for å integrere WLAN mot UMTS-nettet!

Ulike grader av åpenhet

Hvorvidt denne noe lukkede eller kontrollerte implementasjonen av SIP, eller den helt åpne Internett-baserte implementasjonen à la Telio vil vinne i fremtiden, er vanskelig å spå. Telio og andre IP-telefonitjenestetilbydere uten egen infrastruktur tilbyr telefoni etter modell av e-post. Men telefoni har, i egenskap av å være en sanntidstjeneste, en del andre karakteristikker enn e-post.

Om flertallet av kundene vil være tilfreds med Internett-telefoni er vanskelig å forutsi. Dette kommer blant annet an på hva Internett i seg selv vil tilby av ytelse for slike tjenester. Noen må jo betale for kostnaden ved å bygge ut nettets kapasitet.

Det er antageligvis ingen katastrofe for abonnentene å betale noe for gode, stabile teletjenester dersom prisene er tiltrekkelig lave. Konkurransen i markedet bør kunne klare dette, selv om de som konkurrerer har full kontroll over nettene sine. Det kan jo være en fordel til og med i noen tilfeller.

Det kan se ut til at både Telio, Briiz Telecom, NextGenTel, Telenor og mange andre har valgt å lansere standardisert IP-telefoni med kurs for fremtiden. Om kundene vil foretrekke Internett-modellen eller telekom-modellen for selve implementasjonen gjenstår å se. SIP er nøkkelen til IP-telefoni, men det er fortsatt mange dører å låse opp.