La oss gjøre mer!

LEDER: Ukrainsk it-bransje har vist oss hva de er laget av. Nå er det vår tur.

Publisert

It er en av de viktigste vekst-bransjene i Ukraina, og utgjør en viktig del av nasjonens økonomi. Eksportandelen til it vokste fra under to til over åtte prosent i tidsrommet 2013 – 2020. På slutten av 2021 var antallet it-spesialister i Ukraina 250 000, godt over 20 prosent mer enn året før. Hvert år utdanner landet langt over 20 000 nye spesialister.

Norske kollegaer i it-bransjen er blanke i øynene om dagen. Mange har ukrainske kollegaer de har jobbet med i forskjellige prosjekter. Ukraina har levert viktig kompetanse og kapasitet i lang tid. Offshoring av utviklingsoppgaver har i mange tilfeller vist seg vanskelig på grunn av forskjeller i alt fra kultur til tidssoner. Så er ikke tilfelle med Ukraina. Vi er nært kulturelt, i omtrent samme tidssone, de beskrives som lette å jobbe med, presise, dyktige og profesjonelle. Når vi har manglet kompetanse og kapasitet på it, har Ukraina vært en trygg havn å søke for å finne bistanden vi trenger i våre leveranseprosjekter.

Nå er det vår tur til å være en trygg havn. To tredjedeler av ukrainsk it-industri holder til i Kyiv, Kharkiv og Lviv. Det aller meste i hovedstaden Kyiv, som russerne er i ferd med å legge fullstendig i grus. Brorparten av Ukrainas it-bransje er akkurat nå enten på flukt, eller en del av landets frontlinjeforsvar. Det er et faktum det gjør svært vondt å tenke på, men som vi kan gjøre svært lite med. Men det er andre ting vi kan gjøre.

Strømmen av flyktninger fordrevet fra Ukraina inneholder hundretusenvis av forferdelige skjebner, mennesker som må hjelpes med alt. Strømmen vil antagelig også inneholde en betydelig del av landets it-industri.

Det er flott å se det enorme engasjementet fra spontane innsamlingsaksjoner som Nerd aid, som samlet inn over fem millioner kroner til Røde Kors på under en uke. Men la oss gjøre mer. Vi, som bransje, må finne måter å hjelpe ruinene av ukrainsk it-industri også i eksil. Huse dem, hjelpe dem i krisen de står i, og ikke minst gi dem en trygghet for at vi ikke rømmer den viktige næringen, men vil fortsette å satse på dem.

Både gjennom den forferdelige situasjonen de står i nå, og forhåpentlig den dagen et fritt Ukraina skal bygges opp igjen.