NORDEN: Annonsemarkedet går stadig over til de globale aktørene.

Det nordiske mediemarkedet overtas av globale plattformer

Google, Apple og Facebook har rykket fram økonomisk og teknologisk på de nordiske mediemarkedene de siste fem årene.

I dag går en klar majoritet av de digitale reklameinvesteringene i Norden til de globale plattformselskapene og ikke til mediebedrifter i de| nordiske landene, viser en ny rapport fra Nordisk ministerråd og Nordicom ved Göteborgs universitet.

Rapporten «Nordiska nyhetsmedier i global konkurrens: Nyhetsjournalistikens villkor i den digitala plattformsekonomin» viser at de nordiske mediemarkedene har gjennomgått store endringer siden 2016.

– De globale plattformselskapene har i dag posisjoner på Nordens mediemarkeder som gjør at de kan påvirke konkurranseforholdene innenfor sentrale deler av det digitale mediemarkedet, sier Tobias Lindberg, forsker ved Nordicom, som er et senter for nordisk medieforskning ved Göteborgs universitet.

Google, Apple og Facebook er drivende aktører

I utviklingen av de nordiske mediemarkedene har plattformselskaper som Alphabet (Google), Apple og Meta (Facebook) vært drivende aktører. Deres strategier og handlinger har blant annet påvirket hvordan reklamemarkedenes infrastrukturer har endret seg, hvor annonsørene har valgt å investere markedsføringsbudsjettene sine, og hvordan allmennheten har fått tilgang til nyheter.

I perioden har plattformselskapene styrket grepet om reklame- og publikumsmarkedenes digitale infrastruktur samtidig som de har økt sine andeler av reklameinvesteringene kraftig.

I fjor ble anslagsvis 72 prosent av de digitale reklamepengene i Sverige investert i ikke-nordiske plattformer. I Danmark og Finland anslås tilsvarende andel til å være 64 prosent, mens den i Norge var cirka 59 prosent. På Færøyene, Grønland og Island var plattformenes andel av reklameinvesteringene mindre.

Bedret lønnsomhet

Siden 2016 har samtidig mange nordiske medieselskaper styrket sin økonomiske situasjon. En av grunnene til den bedrede lønnsomheten er at nyhetsmediene har utviklet et nytt inntektsgrunnlag ved å i økende utstrekning ta betalt for nyhetene sine på nettet.

Rapporten kan også vise at det er de store mediekonsernene i de større nordiske landene som har hatt mest suksess med å få de digitale brukerne til å betale for det redaksjonelle materialet. En annen grunn til den økte lønnsomheten er at medieselskapene har redusert kostnadene sine.

Hele studien presenteres i rapporten «Nordiska nyhetsmedier i global konkurrens».

Nordisk kunnskap og perspektiv

Rapporten er et av flere samnordiske initiativer de nordiske kulturministrene har satt i gang for å få ny kunnskap og perspektiver om hvordan teknologikjempene og nye digitale plattformer påvirker den demokratiske samtalen i Norden og i nyhetsmediene. Dette er et prioritert område i ministrenes kulturpolitiske samarbeidsprogram for perioden 2021–2024, «Kunst og kultur– drivkraften for bærekraftig utvikling i Norden».