Ulike mindre saker fra statsbudsjettet

Distriktspolitikken først:

Regjeringen foreslår enkelte lettelser i formuesbeskatningen for norsk næringsliv, men ikke om bedriften er lokalisert i Oslo, Bergen, Trondheim eller Stavanger. I en litt teknisk endring foreslår regjeringen å øke kalkulasjonsrenten som benyttes for beregningen av markedsverdien av næringseiendom. Litt mer folkelig betyr det at den teknisk beregnede verdien av utleie av næringseiendom reduseres med totalt 450 mill. kroner påløpt (fullårseffekt). Og lokalisering på «riktig» eller «feil» side av Lysakerelva kan fort bety en hel del for bedrifter som eier egne næringslokaler.

– En liten gavepakke der til Norwegian Property/John Fredriksen som eier Telenors hovedkontor på Fornebu, skriver Geir Olsen i IKT-Norge.

Dataangrepene:

Som følge av dataangrepene mot 12 departementer sommeren 2023 foreslår regjeringen å øke bevilgningene med 73 millioner kroner til det de kaller for «nye digitaliseringstiltak i statsbudsjettet for 2024».

– Rett nok går en del av bevilgningene til en forsert etablering av ny IKT-plattform (eller rettere sagt planlegging av en slik), men det meste går til skadebegrensning både i form av ny midlertidig e-postløsning, lagring av data og utvidede sikkerhetstiltak, skriver Olsen.

1 hel studieplass ekstra

Regjeringen foreslår å øke antallet IKT-studieplasser med 100. Det vil i beste fall føre til at det blir en økning på 1 plass i forhold til våren 2023. Ved høstens opptak ble antall studieplasser redusert med 101. De nye plassene skal fordeles på NTNU (30), UiO (20) og UiB (10), Høgskolen i Østfold (10), Høgskulen på Vestlandet (10), OsloMet – storbyuniversitetet (10) og Universitetet i Agder (10).

– Regjeringen foreslår også totalt 500 nye studieplasser på fagskolene. Der «utdanningar innanfor tekniske fag, helse- og velferdsfag og område som er særleg viktige for det grøne skiftet, skal prioriterast”, men hvor mye av dette som faktisk er IKT-relevant framgår ikke, skriver Olsen.

Dyrere å eie elbil enn fossilbil:

For første gang blir det dyrere å eie elbil enn fossilbil i Norge. Fram til 2020 var det ingen trafikkforsikringsavgift (tidligere årsavgift) for eiere av elbil. I statsbudsjettet for 2021 ble det innført lav sats for elbiler, mens denne ble økt til full sats i 2022 og det ble da lik trafikkforsikringsavgift for alle typer biler. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 foreslår regjeringen å redusere avgiften med 400 kroner for alle fossilbiler, inklusive traktorer, mens elbiler vil ha samme avgift (+ økning som følge av prisjusteringer) som i 2023.

– Den største relative lettelsen vil (selvfølgelig) komme for traktorer som får en reduksjon på nesten 75% i trafikkforsikringsavgiften. Endringene skal gjelde fra 1. mars 2024 og vil på årsbasis medføre et inntektstap for staten på nesten 1,5 milliarder kroner (gitt at det overlever forhandlingene med SV), skriver Olsen.

Sikring av mobil- og bredbåndsnettene?

I statsbudsjettet skriver kommunal- og distriktsdepartementet at «det er behov for å styrkje beredskapsevna og gjere ekomnetta meir robuste, mellom anna på grunn av meir ekstremvêr, endra trusselbilete og auka avhengnad av elektronisk kommunikasjon og digitale tenester på tvers av alle sektorar». Og videre «det kan bli aktuelt å gjennomføre andre tiltak på kort varsel i lys av den sikkerheitspolitiske situasjonen eller som følgje av ny kunnskap eller konkrete hendingar, inkludert til dømes ytterlegare tiltak knytt til infrastruktur på sokkelen».

– Det er kanskje grunn til å tro at regjeringen satser mer på telesikkerhet og beredskap. Det kan det med første øyekast også se ut som om de gjør (bittelitt). Bevilgningene er foreslått økt fra 182,8 til 188 millioner kroner. Men med en prisjustering på 3,8 prosent som ligger til grunn for de fleste andre budsjettposter, skulle bevilgningen vært på 190 millioner kroner, skriver Olsen.

AI-forskning og prisjustering:

– «Prisjustering» er et litt fiffig begrep i budsjettsammenheng. I utgangspunktet er det slik at et departement, etter at rammene for departementets samlede utgifter er fastsatt etter regjeringens første budsjettkonferanse, blir tilført den prisvekst regjeringen i tillegg legger til grunn, skriver Olsen.

– For 2024 er denne på 3,8 prosent. Det betyr at de fleste utgiftsposter i utgangspunktet justeres tilsvarende prisveksten, med mindre politikerne i det aktuelle departementet bestemmer seg for noe annet og prioriterer bort prisvekst på enkelte områder til en satsing på andre. I seg selv utmerket. Dette er nøyaktig det som har skjedd for at regjeringen skal kunne prioritere ca. 200 millioner av den milliarden de har lovet de kommende fem årene til AI-forskning m.m. Baksiden av medaljen er at det blir mindre til annen forskning (eller administrasjon i Forskningsrådet), legger Olsen til.