Telemedisin leverer

Når 50 millioner kroner skal deles på 42 blir det ikke så mye igjen på hvert prosjekt, men det oppfattes ikke som problematisk. Et kjennetegn for mange av de lokale telemedisinske prosjektene at de koster lite og gir mye.

Et av prosjektene er videobasert kommunikasjon mellom sykehusene i Kirkenes og Hammerfest på den ene siden, og sykestuene i Alta, Vadsø, Båtsfjord og Nordkapp på den andre. Prosjektet var ferdig 1. oktober, men har samlet fått 2,3 millioner nye kroner for å fortsette og utvide løsningen slik at også sykestuene i Lakselv og Karasjok inkluderes. Videre er planen å tilgjengeliggjøre spisskompetanse innen geriatri og kreft for sykestuene.

- Videokonferansen sendes i Norsk Helsenett som er helsevesenets lukkede og sikre nett. Utstyret er mobilt og kan flyttes rundt inne på sykestua. Bruken omfatter blant annet ukentlige møter med helsepersonalet på de ulike plassene og ved akuttmedisinske situasjoner hvor en lege ved et av sykehusene kan assistere helsepersonalet i sykestuene, sier Eirik Øvernes ved NST, prosjektleder for det nordnorske samarbeidet.

LES OGSÅ: Personvern på helsa løs

For å unngå unødvendig reising og forsinkelser i behandlingen er telemedisinske løsninger sentralt. Akuttmedisin ut i distriktene blir lettere. Det samme gjør samhandling og overdragelse av kompetanse mellom sykehusene og andre helsetjenester.

- På de faste videokonferansene kan det gis råd og veiledning. Hittil er alle vi har snakket med utelukkende positive. Tenk på geografien her. Avstanden mellom Båtsfjord og Kirkenes er 25 mil. I tillegg er veiene ofte stengt om vinteren. Her ligger mange potensielle innsparinger. I et samfunnsøkonomisk regnestykke blir investeringene raskt spart inn hvis du kan holde pasienten i sykestuen, sier Øvernes.

LES OGSÅ: Norsk it-suksess må ut

Til tross for en gedigen oppgang i Norge for telemedisin, er det en rekke hindringer som står i veien at slike løsninger tas i bruk.

- Generelt utfordrer telemedisin dagens organisering og regler. For det første må vi begynne å se på telemedisin som en måte å levere helsetjenester, ikke noe ekstra som it-avdelingen har ansvar for. Det må bli en del av strategiplanene til sykehusene og kommunene, sier Line Linstad, områdeleder Organisasjon og samfunn ved NST.

Den største hindringen er mangelen på økonomiske incentiver.

- Det må være slik at det kliniske miljøet opplever dette som fornuftig i sin hverdag. Så lenge fastlegene får belønning basert på et takstsystem basert på behandlinger, vil de ikke lett ta i bruk telemedisinske løsninger, sier Lindstad.

Like viktig er det at finansieringsmodellen til det helsevesenet åpnes opp for mer helhetlig tenkning.

- Gevinsten av telemedisin ligger ofte ikke i sin helhet der investeringene gjøres. Derfor må finansieringsordningen til helsevesenet bygges om, sier Lindstad, som også påpeker at samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten gjennom distriktsmedisinske sentre, sykestuer eller intermediæravdelinger bør belønnes i finansieringssystemet.

Denne saken er et utdrag fra artikkelen som har stått i Computerworlds bilag It-helse.