Er vi forberedt på KI-sjokket som treffer de unge?

Spørsmålet angår arbeidsgivere, utdanningsinstitusjoner, myndigheter og teknologileverandører. For selv om kunstig intelligens tas i bruk på tvers av bransjer, er bevisstheten rundt hvor raskt kompetansekravene endres, fortsatt lav.

En ny undersøkelse viser paradoksalt nok at desto mer kunnskap folk har om KI, desto mindre tilbøyelige er de til å omfavne teknologien. Samtidig lever forestillingen om at KI først og fremst angår teknologer. Noe som er en farlig misforståelse.

KI gjør avanserte verktøy tilgjengelige for langt flere enn før. Markedsførere bruker teknologien til analyse og innsikt. HR-avdelinger benytter algoritmer i rekruttering. Administrative funksjoner får støtte til alt fra tekstproduksjon til strukturering av informasjon. Evnen til å samhandle med KI er i ferd med å bli en forutsetning også i helt vanlige inngangsroller.

Ikke forberedt

Likevel ser vi at mange nyutdannede ikke er tilstrekkelig forberedt. KI-kompetanse har på kort tid gått fra å være et konkurransefortrinn til å bli et grunnleggende krav. Forskning viser at ferdigheters relevans nå halveres på rundt fem år, mot 10 til 15 år tidligere. Enda raskere for tekniske ferdigheter. Tempoet betyr at både studenter og yrkesaktive må lære oftere, i mindre bolker og gjennom hele arbeidslivet.

En utfordring er at tilgangen til oppdatert kunnskap er ujevnt fordelt. Ifølge forskning fra National Bureau of Economic Research tilbyr høyskoler og universiteter med ressurssterke studentmiljøer langt oftere undervisning som inkluderer ny teknologi enn institusjoner med studenter fra lavere inntektsgrupper. Hvorvidt dette gjelder Norge i samme grad, er usikkert, men det peker på en global utfordring. Det er problematisk både for den enkelte og for samfunnet.

Skal vi lykkes, må utdanning og arbeidsliv bevege seg tettere sammen. Reelle teknologier og praktiske problemstillinger må inn i klasserommene, og teknologiselskaper må bidra mer aktivt. Et konkret eksempel er AWS Academy, der mer enn 6 600 utdanningsinstitusjoner globalt får tilgang til oppdatert undervisningsmateriell innen sky og kunstig intelligens, samt muligheten til å sertifisere seg. Det er et eksempel på hvordan offentlig og privat sektor kan samarbeide for raskere å redusere kompetansegapet.

Må kunne?

En annen utfordring er at det mangler et felles språk for hva KI-kompetanse faktisk betyr i ulike yrker. Hva bør en nyutdannet økonom kunne? En markedsfører? En samfunnsviter? En analyse vi har gjennomført sammen med dataintelligensselskapet Draup, viser at etterspurte inngangsroller innen teknologi i økende grad krever konkrete KI-ferdigheter. Denne type rammeverk kan gi studenter bedre veiledning og gjøre utdanningsvalg mer relevante for arbeidsmarkedet.

Riktig brukt kan KI fjerne de mest rutinepregede delene av førstegangsarbeid og gi unge arbeidstakere mulighet til å bidra mer strategisk og verdiskapende fra dag én. Men det skjer ikke av seg selv.

Arbeidsgivere må tenke helhetlig rundt kompetanse og omstilling. Ikke bare teknologi. Utdanningsinstitusjoner må oppdatere faginnhold raskere og mer systematisk. Og unge må få reelle og tilgjengelige muligheter til å bygge KI-kompetanse, uavhengig av studieretning og bakgrunn.

Lykkes vi ikke, risikerer vi å skape et todelt arbeidsmarked der de med KI-kompetanse får muligheter og fremdrift, mens andre faller bak. Handler vi nå, kan vi bygge et arbeidsliv der KI styrker menneskelig kompetanse og gi neste generasjon et bedre utgangspunkt enn den forrige.