HOLDER STAFETTPINNEN: Bente Høiseth er prosjektleder for BTI-modellen i Tromsø kommune. Ved å ta i bruk den elektroniske løsningen Stafettloggen ønsker kommunen å endre unges liv på en positiv måte (Foto: Ingar Johansen, Visma) 
HOLDER STAFETTPINNEN: Bente Høiseth er prosjektleder for BTI-modellen i Tromsø kommune. Ved å ta i bruk den elektroniske løsningen Stafettloggen ønsker kommunen å endre unges liv på en positiv måte (Foto: Ingar Johansen, Visma) 

Trømsø går nye veier med barne-it

Gjennom Bedre Tverrfaglig Innsats og en ny elektronisk løsning skal Tromsø kommune sikre bedre oppfølging for barn og unge som har havnet på skråplanet.   

Publisert Sist oppdatert

Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) er en dansk samarbeidsmodell, som er laget for å sikre helhetlig og koordinert innsats overfor barn, unge og familier det er knyttet bekymringer til.

Helsedirektoratet har fått tillatelse til å tilpasse BTI-modellen til norske forhold.

I en utviklingsperiode er åtte prosjektkommuner valgt ut for å teste modellen i norske omgivelser. 

Stafettloggen

I dette arbeidet inngår blant annet en elektronisk løsning for samhandling.

– Helsedirektoratet kaller oss for nøkkelkommunen, forteller Bente Høiseth,  som er prosjektleder for BTI-modellen i Tromsø kommune. 

Høiseth forklarer at kommunen så behovet for en elektronisk plattform som skulle samhandle og inneholde flere løsninger, og gikk derfor en annen vei enn de andre kommunene da de skulle velge en elektronisk løsning. 

Det var viktig for kommunen å utvikle en plattform som gagnet de barna som har behov for flere tjenester, plantyper og samhandlingsformer.

Alternativet ville vært å anskaffe flere ulike elektroniske verktøy, men det ville ikke forenklet eller passet inn i BTI-tenkningen om involvering av foreldre, systematisering, effektivisering og tverrfaglig samarbeid.

Kommunen la derfor ut et anbud, der de ønsket seg en plattform for elektronisk samhandling. Visma vant anbudet og utviklet Stafettloggen for Tromsø kommune.

Lavere terskel

Stafettloggen oppretter man i det øyeblikket et barn eller ungdom har et koordineringsbehov.

De andre plantypene er knyttet opp mot rettigheter og vedtak. Stafettloggen har derfor en lavere terskel for å opprettes.

Det holder at en ansatt i skolen, barnehagen, fritidsklubben, helsestasjonen eller lignende, har en bekymring mot et barn eller ungdom, som i samtale med foreldrene har blitt enige om et tverrfaglig samarbeid.Høiseth presiserer at det trengs samtykke fra foresatte for å opprette en stafettlogg. Alle aktører som er innblandet i samarbeidet rundt barnet kan logge seg inn – til og med barnet det gjelder og deres foresatte.

Den elektroniske portalen fungerer på en måte som et sosialt nettverk, men med få aktører. 

All informasjon som er relevant for samarbeidet vil deles der inne. Møtereferater, mål og aktiviteter legges direkte inn, kommentarer kan skrives underveis, spørsmål kan stilles til de det gjelder og beskjeder vil mottas umiddelbart.

Ikke mister stafettpinnen

Teknologien skal  føre til at flere barn og unge blir sett på et tidlig tidspunkt, og faktisk får oppfølging. 

– Formålet er å endre unge og ungdommers liv på en positiv måte, forklarer Høiseth.

Med Stafettloggen vil en stafettholder fungere som en koordinator. Mål og aktiviteter mot hvert enkelt barn blir satt opp. De foresatte får full oversikt og kan enkelt logge seg inn hjemmefra, og på denne måten få status i arbeidet rundt sitt eget barn.

Høiseth forklarer at Stafettloggen skal dokumentere oppfølging for barn og unge, slik at man ikke skal miste stafettpinnen. 

Blir varig

I to år har prosjektet foregått, og i prosjektgruppen har det vært med aktører fra sektorer som skole, barnehage, fritidssektor, tildelingskontoret, politiet, helsesøster og lignende. Den elektroniske løsningen for Individuell plan (IP) var allerede i gang fra juni 2014. I november begynte opplæringen av Stafettloggen.

Høiseth forklarer at dette har vært en stor prosess. Kommunen har måtte gå gjennom arbeidet de gjør, lage nye definisjoner, rydde opp i begrensbruk og lage nye måter å gjøre gamle ting på. 

Selv om prosjektet er i startfasen, mener prosjektlederen at de allerede har fått en tydelighet av hva de forventer av hverandre, og hun kan melde om positive tilbakemeldinger.

– Dette blir en varig plattform hos Tromsø kommune, garanterer hun.  

– Vi er veldig positive. Dette er en stor øvelse i en kommune. Men vi skal nok få det til!