It-sjefer i bresjen for helsesamarbeid

I løpet av de fem årene som er gått siden helsereformen trådte i kraft, har it-systemene ved helseforetakene gjennomgått en kraftig opprustning. Hvert enkelt sykehus og de fem helseregionene har imidlertid inngått kontrakter uten koordinering, og det nasjonale helsenettet som skulle sy løsningene sammen har stått nærmest ubrukt siden 2004. Den elektroniske samhandlingen mellom helseenhetene står i stampe, og pasienter som er avhengig av samarbeid mellom institusjonene blir lidende.

- I løpet av fem år har man først og fremst bygget effektive arbeidsprosesser internt i sykehusene, det har ikke vært fokus på ekstern kommunikasjon. Det er forunderlig at vi ikke har kommet noe videre når det gjelder samhandling, mener Roger Schäffer, it-direktør ved Ullevål universitetssykehus.

LES OGSÅ: It-opplæringpå helsen løs

- At alle skal kjøre de samme systemene, er en avsporing. To like systemer snakker ikke nødvendigvis med hverandre, man må bygge systemene så de er egnet til å kommunisere og fokusere på samhandling, bifaller it-direktør ved Rikshospitalet/Radiumhospitalet Glenn Kenneth Bruun.

Vanskelig arbeidsflyt

Innføringen av fritt sykehusvalg og fastlege gjør at samarbeid og informasjonsflyt mellom helseinstitusjonene stadig blir viktigere. Samtidig blir pasientpopulasjonen eldre, flere har multiple lidelser og flere sykdommer skal kureres av spesialister.

- Man går ikke lengre inn på ett sykehus, og går ut igjen av samme døra og er frisk. Man går inn og ut flere steder, man skal rehabiliteres og denne kjeden av sykehus krever bedre it-organisasjon, sier Schäffer.

Løsningen er å etablere fleksible systemer og effektive kommunikasjonsløsninger mellom helseenhetene. Etter fem års investeringer i bedre it-løsninger, er det imidlertid ikke slik virkeligheten er. Å flytte en elektronisk pasientjournal fra en fastlege til en annen er ikke enkelt, selv om begge benytter samme applikasjon.

- Hvis Ahus skal sende en pasient til Ullevål, skriver vi ut journalen på papir, og Ullevål skanner den inn hos seg. Bilder og video brennes på cd. Man kan ikke bruke Helsenettet, forklarer Mariann Hornnes, direktør for ikt ved Akershus universitetssykehus.

Det nasjonale helsenettet som skulle sørge for en robust infrastruktur er nemlig ikke tilpasset de ulike løsningene på sykehusene.

- Man har laget veien, men ikke satt opp veiskilt, og det finnes ikke kjøreregler, ikke engang hvilken side av veien man skal kjøre på. Det pågår et arbeid rundt Helsenettet, og kommunikasjonen med primærhelsetjenesten fungerer til en viss grad, men man har problemer med grunnleggende funksjoner som henvisninger, rekvisisjoner og bestillinger. Flere elementer ligger relativt døde, for dette krever et synkronisert kodeverk på begge sider. Det er uheldig hvis ikke det nå kommer en kraftsamling som sikrer at Helsevesenet kan greie å gjennomføre en rasjonell funksjonsfordeling av helsetjenestene mellom helseforetakene, mener Schäffer.

Interessekonflikter

De gamle fylkeskommunale eierstrukturene la tidligere begresninger på samhandlingen, man greide til en viss grad å få gjort ting innad i fylkeskommunen, og lyktes også sporadisk med interkommunalt samarbeid. Det nye regionale selvstyret skaper fortsatt interessekonflikter og vanskeliggjør fortsatt integrasjon, helsevesenet er en organisasjon med flere forvaltningsnivåer, uten en samlet beslutningsmyndighet. I tillegg er de interne it-strukturene komplekse, man har ulike systemer for røntgen, på lab-ene, for pasientadministrasjon og logistikk og man benytter en rekke ulike datakilder. Man får stadig flere spesialsydde applikasjoner for nisjene. Bare på Rikshospitalet og Radiumhospitalet finnes det 200 kliniske systemer og 5-600 applikasjoner.

- Strukturproblemet ligger der, det er et premiss som vi må leve med, men det er interessant å se hvordan integrasjonsleverandørene kommer på banen i helseforetakene. De har for dårlig kunnskap om helsevesenet, og kommer inn med et forenklet syn. De har erfaring fra andre bransjer, men møter en bratt læringskurve i helsevesenet. Vi må bruke mye energi på å få de til å forstå, sier Bruun.

I hovedstaden er ledelsen ved sykehusene fokusert på samarbeid, og helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad (Ap) ryddet nylig et hinder for samhandling av veien da hun besluttet at administrasjonsenhetene i Helse Sør og Helse Øst skal slås sammen.

- Helseministeren har tatt et modig grep. Nå er stafettpinnen vår, og det blir spennende å være med å skape denne regionen. Jeg håper bare ikke det første man begynner å diskutere er hvilken telefon man skal bruke. Det finnes gode momenter for felles løsninger, blant annet for enklere opplæring og utveksling av personell på tvers av enhetene, men det løser ikke alle kommunikasjonsproblemene. Man har begrenset med penger, og løsningen er ikke å bytte ut et lokalt system med et annet som gjør den samme jobben. Man må satse mer på samhandling, påpeker Hornnes.

Felles integrasjonsprosjekter

De tre sykehusene har et enormt nedslagsfelt på pasientsiden, og håper å bli en spydspiss for integrasjonsutviklingen i helse-Norge. Alle er store it-enheter, og er langt fremme på ulike områder. Rikshospitalet/Radiumshospitalet teller 120 it-ansatte, Ullevål har omtrent 100 og Ahus 70.

- Det er vel ikke så mange steder det er samlet så mye kompetanse på helse og it, og så stor innflytelse. Driveren er de kliniske miljøene, de offentlige utredningene og organisasjonene har ofte vært litt for distansert, men vi lever i hverdagen og møter folkene i de kliniske miljøene hver dag. Teknologien er der for å gi mulighetene, vi kan ikke være en brems. Vi vil ikke ende opp med at vi skal si nei, fordi datasystemet ikke støtter løsningene som det kliniske miljøet vil forsøke, sier Bruun.

Målet er å iverksette flere felles integrasjonsprosjekter som kan sy sammen prosessene og de fungerende løsningene på hvert enkelt sykehus. En del av løsningen handler om å dra inn fagfolkene som faktisk skal bruke systemene tidlig i prosessen.

- Tiden er over for utredninger og utvalg, vi må faktisk få opp løsninger og få til noe som fungerer. Sykehusene har fagkunnskapene, og vi benytter allerede fagpersoner fra klinisk miljø som prosjektledere, i tillegg til at leger og sykepleiere er ansatt i it-avdelingen. Dette er forankret ute i klinikkene og brukerne er på banen fra dag én. Dette handler om organisasjonsutvikling, ikke om rene it-prosjekter, mener Schäffer.

Samhandlingen har ikke kommet mye lengre i utlandet, foreløpig har det ingen greid å sette sammen alle bitene i puslespillet mellom sykehus, primær- og spesialisthelsetjenesten. Norge er imidlertid langt fremme.

- Norge langt fremme på mange områder, og vi mener ikke dette som en kritikk av det som har skjedd før. Vi kunne selv vært mer proaktive tidligere og tar vår del av skylda for det, men nå er det på tide å dreie debatten bort fra enhetlig utstyr og løsninger og over på samhandling. Resultatet om ett år kan ikke være et anbud om ett felles epj. Alle har fått telefoner, nå er det på tide å få etablert televerket, konkluderer Schäffer.