Computas og Davinci blant budsjettvinnerne

Sporing av mat fikk pengedryss på årets statsbudsjett. Flere it-selskaper er involvert i prestisjeprosjektet.

Publisert Sist oppdatert

Det er flere it-selskaper på banen i det såkalte e-sporingsprosjektet. Både IBM, Computas og Davinci er med. Prosjektet, som fikk økt bevilgningene over statsbudsjett fra 15 millioner i år til 30,8 for neste år, skal når det er ferdig kunne spore mat hele veien fra bonde til bord. Men det er langt større summer i omløp enn det som kommer frem av statsbudsjettet.

- Dette er et godt samarbeid mellom tradisjonelle matvareprodusenter og teknologibedrifter, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk til Computerworld.

- Prosjektet har bakgrunn i E.coli-saken fra 2006 som fikk alvorlig utfall. Det ble da avdekket store svakheter i hvordan vi sporer mat, fortsetter han.

- Hvis det oppstår en uheldig situasjon skal man via prosjektet kunne finne ut hva bakgrunnen er for problemet og effektivt kunne trekke tilbake varer som ikke er bra. Vi ser gevinster med en bedre samordning på tvers av bransjer. Jeg er opptatt av at all mat som selges og spises i Norge skal være trygg og oppleves som trygg.

Dugnad

Og teknologi skal altså spille en sentral rolle i å skape et mer trygt mat-Norge. Prosjektleder Geir Kuvås forteller at de 30,8 millionene fra staten bare er småpenger i det gigantiske samarbeidsprosjektet mellom stat og privat næringsliv. Midlende fra staten vil kun dekke selve hovedsystemet, resten, deriblant pilotene, dekkes inn via finansiering fra privat næringsliv og andre aktører.

- Det er en dugnad mellom det offentlige og privat næringsliv, forklarer Kuvås.

Fra før av er det flere løsninger for sporing. Men ikke mellom kjedene, ifølge prosjektlederen.

- Vi mener andre aktører ikke har bra nok løsninger. Å lage en løsning på kjedesporing er ikke gjort før. Det er voldsomme volumer data som skal identifiseres og relasjonshåndteres fra ett ledd til neste ledd. Når du tar tak i dette er det en svært kompleks materie, sier han.

Brekk stemmer i.

- Det er ulike utfordringer i ulike deler av bransjen, ulik logistikk og ulik transport. Det er etablert piloter innen fisk, kjøtt, korn og melk samt frukt og grønt, sier han.

Flere ledd

Computas sin oppgave i helheten er å se på det første leddet i sporingskjeden.

- Vi er leid inn av Mattilsynet, og skal bistå dem i prosjektet. Vi er på den delen av prosjektet som fokuserer på indikatorer i primærleddet, sier sjefsingeniør og avdelingsleder i Computas Hans Karim Djarraya.

- Det kan være et individ av storfe eller en fiskefangst eller lignende. Vi utreder behovet i forbindelse med primærmatprodusentene og kommer med forslag til identifikatorer og regimet rundt. Vi ser også på øvrige behov vi må ta hensyn til for å ikke legge hindringer i veien for andre deler av prosjektet, forklarer han.

I litt større perspektiv er rådgivningsselskapet Davinci på banen.

- Vi jobber med programledelse og er prosjektkatalysator for arbeidet. Vi er en forlenget arm av sekretariatet og har i tillegg oppfølgingsrolle i forhold til pilotene. Så vi har altså en prosjektkoordinerende roller, og utvikler ikke selve løsningene, sier Ivar Barlindhaug seniorrådgiver for supply and managment for Davinci.

- Kommer i mål

Kuvås forteller at prosjektet går på skinner. Med budsjettet som kom tirsdag mener han å kunne slå fast at de kommer i havn innen utgangen av 2010, som er målet.

- Med beløpet som er tildelt føler vi oss veldig sikre på at prosjektet ikke skal bli noe nytt sluk som mange andre it-prosjekter. De planene som er lagt blir fulgt, og vi ligger foran. Dette er jo prestisjeprosjektet til Terje Riis-Johansen (forhenværende landbruks- og matminister, journ.anm,.) og Lars Peder Brekk, sier Kuvås.

- E-sporingsprosjektet er en viktig del av regjeringens matpolitikk, bekrefter Brekk.

- Men vil det fungere slik at forbrukeren også vil kunne spore maten om vedkommende skulle være nysgjerrig på hvor den kommer fra?

- Det er mange muligheter for bedre kontakt mellom forbruker og produsent og de som viderefordeler. Det er veldig mange positive elementer ved prosjektet; vi får bedre beredskap, økt trygghet hos forbruker og bedre verdiskaping. Det er et kjempebra prosjekt, avslutter en entusiastisk minister.