Herlig kompakt fra Olympus

E-400 er ifølge Olympus verdens minste digitale speilreflekskamera. Vi veide kamerahuset netto – uten objektiv, batteri og minnekort – til 367 gram. Det er 135 gram lettere enn Canons alternativ, EOS 400D.

Vekten økte til 626 gram da vi monterte standardzoomen Zuiko Digital 14-42 mm 1:3,5-5,6 med deksel og solblender, samt batteri og xD Picture Card. Dette er fortsatt godt over 100 gram mindre enn Canon 400D veid på tilsvarende måte.

Olympus E-400 er omtrent like bredt som Canon 400D, men er tynnere, fordi det mangler skikkelig håndgrep, og mye lavere.

For lite og lett?

Når jeg har bedt om synspunkter på Olympus E-400 blant kolleger og bekjente, har de fleste svart at kameraet er for lite og lett. De ønsker håndgrep med plass til alle fingrene, og mer tyngde for å kunne holde kameraet stødig.

Begge deler er relevant, men folk har ulike prioriteringer. I romjula hadde jeg med meg Olympus E-400 på tur i fjellet. Kameraet med bærerem og de to nevnte objektivene, med total brennvidde 28-300 mm omregnet til 35-mm film, veide bare 929 gram – så lett at det var en fryd å ha det med seg ut i naturen. Dette er 16 prosent lettere enn min gode, gamle Nikon D70 med bare ett standard-zoomobjektiv. Det virker besnærende med fullverdig speilrefleksteknologi i så lett innpakning.

Olympus E-400 er et ypperlig kamera for reise-, landskaps- og fritidsfotografering, selv om det kanskje ikke vil være førstevalget til profesjonelle. Foruten innvendingene knyttet til størrelse og vekt er kameraets svakhet en liten og ikke særlig lyssterk søker, med forstørrelsesgrad på bare 0,92x, og en oppstartstid som kunne vært noe bedre.

Har «alt»

Ellers har Olympus E-400 «alt»: 10 megapiksler; støvfjerningsteknologi; alle varianter fra hel- og halvautomatisk eksponering via full auto til 19 motivprogrammer; selvutløser med variabel forsinkelse (ofte er to sekunder mer praktisk enn ti); god 2,5-tommers lcd-skjerm på 215 000 piksler; lukkertid fra 1/4000 sekund til 60 sekunder og effektiv støyreduksjon i nattbildene vi tok på lang lukkertid; blitssynk på 1/180 sekund; tre-punkts rask autofokus og 49-soners lysmåling; valgfritt lite eller mye innstillingsinfo på lcd-skjermen, som slukkes når utløserknappen trykkes halvveis ned (ikke så elegant som med øyedetektoren til Canon 400D); plass for både CF- og xD-kort; RAW-modus; dybdeskarphetskontroll via programmerbar funksjonsknapp og mye mer.

Vi opplevde kameraet som bruker- og betjeningsvennlig og bildekvaliteten som god, selv om vi benyttet billige objektiver. Som systemkameraleverandør kan Olympus by på mange objektiver som er bedre – og dyrere. Merk at «Four Thirds»-kameraene til Olympus tar bilder i 4:3-format i stedet for 3:2. Det betyr noe beskjæring ved 15 x 10 cm albumutskrifter, men har ellers ingen praktisk betydning.

Vår prissjekk viste gjennomsnittlig cirka 6 300 kroner for kamerahuset, cirka 7 000 kroner med 14-42 mm-objektivet og snaut 8 000 kroner når man også legger på 40-150 mm-objektivet, alt inklusive mva.

Mer info: www.olympus.no.