SETT DET UT: Hvorfor er det bare bedriftene som skal nyte godt av outsourcing? FOTO: Pixabay

Ut med it!

KOMMENTAR: Som en følge av den stadige importen av eksterne it-tjenester, er det på tide å se hva vi kan få til i hjemmet. Spør ikke hva du kan gjøre for India, spør heller hva India kan gjøre for deg.

Publisert Sist oppdatert

Alle gjør det; det blir skrevet om i hytt og gevær; både i positive og negative vendinger. Men uansett om du ser på tjenesteutsetting, eller såkalt  outsourcing som en smart løsning på et dyrt problem, eller rent slavearbeid og den nye koloniseringen er dette blitt en viktig del av norsk bedrifts-it. Men det trenger da virkelig ikke ende der? Hvorfor skal bedriften få all moroa?

I hjemmet har jeg en rekke utfordringer i mitt private nettverk, og for å være ærlig har it-ressursene kommet helt ut av kontroll. Jeg driver så lite effektivt som overhodet mulig, og når jeg i tillegg må drive brukerstøtte strekkes budsjettet langt over den tiden vi har allokert. Når jeg i tillegg er både CIO, helpdesk, QA og ansvarlig for innkjøp ser jeg at det blir for mye. Noe må settes ut.

I første omgang setter vi ut NAS-driften. Det er ingen grunn til at jeg i stadighet må sjekke om Nas-ene mine trenger oppdateringer, om det begynner å bli tett om plassen på disken, eller om de må ha en omstart for å fungere. Det betyr selvsagt at jeg enten må settet lagringen ut i skyen, eller eventuelt hyre inn et team med indere, slik DNB gjorde med Vipps. Kanskje med litt kortere arbeidsdager.

Videre er det på tide at noen andre tar over helpdesk-funksjonen i Birkeland-dynastiet. For mye tid går bort på å forklare familiemedlemmer og venner de enkleste tekniske problemer, og når det også brukes tid som rådgiver til innkjøp av it-utstyr blir det fort for mye. Helpdesk er enkelt nok, det kan settes ut til Bangalore. Ansvaret for innkjøp av utstyr outsourcer vi til Jonas på Elkjøp. Han er kanskje ikke den skarpeste kniven i skuffen, men han har en enorm toleranse for uvitenhet, dumme spørsmål og generell inkompetanse.

Med tidsforskjellene mellom Norge og India bør det også være en smal sak for noen der borte å ta over alle tekniske spørsmål jeg blir bombardert med fra barna klokken 04:30 på lørdager. Det meste dreier seg om Youtube eller Netflix eller Doctor McStuffins på iPad, så det bør gå glatt for noen med litt teknisk forståelse. Merk her at kundene kan bli ekstremt vanskelige om det tar mer enn 30 sekunder å løse problemet.

Med familien unnagjort, er det på tide å se til jobben. Da ikke it-tjenestene til Computerworld, men heller mine tjenester innad i bedriften. Det er ikke til å stikke under en stol at det er en del support-arbeid også her, og det kunne vært fint å henvise kollegaer til en Skype-prat med India, etter at jeg har hjulpet å sette opp Skype og mikrofoner og lyd og oppdateringer og video og alt sammen selvsagt.

Utvikling av nettsider settes ut, det samme gjør selve produksjonen av avisen. Lønn, HR, administrasjon settes ut. Men hva da med produksjonen av saker? Går det virkelig an å sette ut noe så hellig som det unike perspektivet, gravende journalistikken og kommandoen over det norske språket? Journalistens kløkt, redaktørens overblikk og samfunnsansvaret som følger med?

Selvfølgelig ikke. Noen ting kan man ikke sette ut. Til de tingene har man roboter.

Jan Birkeland er redaktør i Computerworld og PC World.