KOSTBART: Å satse alt på skyløsninger uten å regne inn tap av egen kompetanse, kan koste bedrifter mer i det lange løp. (Illustrasjon: Getty Images)

Skyens kostbare bakside

Skyløsninger valgt ut i fra kortsiktige økonomiske analyser og manglende tekniske vurderinger kan gi langt større kostnader enn forventet.

Publisert Sist oppdatert

– Kundene har ofte et økonomisk perspektiv uten å ha den tekniske forståelsen. De forstår ikke problemstillingene. Så kommer en konsulent og forteller dem hva de trenger. Resultatet blir ofte astronomiske kostnader.

Dette sier salgsdirektør Tommy Steen i Imento. Han har mange ganger opplevd at kunden ikke tenker på at man må betale for trafikken ut og inn, og at bunnlinjen inneholder uforutsette kostnader.

Komplisert kostnadsmodell

– Hva er egentlig forretningsmodellen til Microsoft på Azure plattform? Den har jo vært i endring over flere år og Microsoft har nok kommet frem til at det å få så god kontroll over kundens infrastruktur som mulig er ekstremt viktig. Nøyaktig det samme som deres konkurrenter tenker.

Men om kundene faktisk vet hva de ender opp med - det er Steen tvilende til.

KRITISK: Tommy Steen i Imento etterlyser helhetsperspektivet i vurderingen av skyløsninger. (Foto: Martine Jacobsen)

– I starten etablerer man de serverne man trenger på Azure, etablerer domenet sitt, og kopler på antall aktive brukere. Det er dynamisk, og man faktureres etter faktisk bruk. Og det er den enkle delen av det.

– Det koster ingenting å sende ting inn i Azure, men lagringsplassen koster, og det gjør det også å hente informasjon ut igjen, flytte filer, kopierer og så videre. Alt som lastes ut fra Azure koster penger. Dette er den delen man ofte ser at ikke er med i analysearbeidet.

Her opplever Steen at kostnadsbildet til folk ryker, om de ikke tar seg tid nok og bruker profesjonelle konsulenter og selskaper.

– Imidlertid mener jeg det er relativt lett å skaffe seg oversikt over hvordan utgiftsbildet vil bli, om man er forberedt på problemstillingen. Det kan skje ved å installere en egen «komponent» i infrastrukturen som måler hvor mye man ville bruke av consumption i Azure, basert på dagens bruk. Da treffer en på dagens bruk med rundt 90 prosent. Så kan en se på lagringen de sist tre årene, konkludere med at den ikke vil gå ned, og få en pekepinn på hva en kan forvente seg.

– Jeg regner med at det også vil koste å laste opp på sikt, men det er foreløpig ren spekulasjon, sier han videre.

Skyen løser ikke alt

– Vi opplever at kunder sammenlikner epler og pærer når den økonomiske analysen gjennomføres, men sky eller hosting er ikke en «lek med tall», sier han og mener at både analyse og planlegging kan bli mangelfullt på grunn av manglende helhetsperspektiv:

– Før en tar skrittet med å sette ut tjenester bør en ha gjort en konsekvensanalyse over hvordan dette vil påvirke sikkerhet, kontroll på og av verdikjede, og de økonomiske konsekvensene inklusive skulte kostnader.

– Jeg ser mange feilslåtte prosesser ute, der det er mange ting de ikke har tatt hensyn til. Kanskje har de en teknisk analyse til grunn, men har utelatt den økonomiske, og omvendt. Og i mange tilfelle er det langsiktige perspektivet borte.

Her trekker Steen fram hvordan de som tar beslutninger måles på resultater der og da, og at de i prosessen fjerner kompetanse bedriften aldri får igjen når det ikke går så godt som de hadde trodd.

Insourcer igjen

– Se for eksempel til Finland, som har oursourcet mest i Norden, over 80 prosent. De måtte etter hvert insource igjen og måtte bruke automasjon for å gjøre det. Så hvorfor ikke ta en telefon til Finland å se hva som gikk dårlig der?

Steen mener at hybride løsninger ofte er bedre og billigere og kan ha det beste fra begge verdener. Det viktigste med en hybridløsning blir at virksomheten kan ha kontroll på egen verdikjede og vite at dataene blir behandlet slik som forventet.

Sikkerhet er kundens ansvar

De store skyaktørene trekker fram store ressurser til å yte maksimal sikkerhet som et viktig argument når de skal selge seg inn, men Steen påpeker at det ikke er nok:

– Azure, AWS og Google garanterer oppetid, men når det gjelder sikkerhet er de kun ansvarlige for at dataene er tilgjengelige for den som skal ha tilgang til dem. Når det gjelder sikkerhetsrevisjon er man selv 100 prosent ansvarlig når det gjelder GDPR.

– Skyleverandørene kan ikke garantere for GDPR-rutinen, bare for sikkerheten. Man mister nok den siste delen av sikkerheten, noen prosent, når man ikke har den delen inhouse, tror Steen

Skjulte økonomiske konsekvenser

De direkte økonomiske konsekvensene tror Steen heller ikke alltid kommer fram i de økonomiske analysene. Han mener ledelsen ofte hopper på lettvinte løsninger som ser fine ut ved første øyekast:

– Kostnadene ligger i trafikken hos alle skyaktørene som beskrevet tidligere. Med egne løsninger kan det bli enorme beløp. Et ekstremt eksempel er å ha en applikasjonsserver i én sky og en databaseserver i en annen sky. Det ville fort koste 10.000 kroner i måneden. Trolig vil det aldri fungere i praksis.

– Her må man ha gode rådgivere og strukturere løsningen best mulig. Det kan lett bli som å gå til et kjøpesenter for å kjøpe dress og plukke det billigste av bukse, jakke, skjorte. Man ser kanskje ikke så lur ut til slutt.

En kunne for eksempel betale per terrabyte lagring i skyen, men det kan ifølge Steen bli veldig uoversiktlig, fordi man kanskje ikke vet hvor mye trafikk som genereres. Prosesseringen blir billig, mens trafikken fort kan bli veldig dyr. Man må tenke på hva det lønner seg å ha i skyen og hva det ikke lønner seg å ha der. 

De menneskelige ressursene

I et skyvalg påpeker Steen at vurderingen av «human capital» er ekstremt viktig. Vurderingen av hvilken kompetanse bedriften må gi slipp på dersom serverne flyttes til skyen, og om man vil kunne få den igjen dersom den blir borte. Han peker på at uansett om man har en server der eller der, har en selv ansvar for oppdatering og patching.

Både Azure og konkurrentene AWS, Google og andre er selvbetjeningsportaler. Det er vanskelig når du går over på en slik å vite hvor mye kompetanse du sparer og hvor mye du må sitte igjen med selv.

– Med disse skyløsningene sparer du bekymringer knyttet til utstyr og oppetid, som er garantert. Men akkurat som i den tradisjonelle løsningen må du selv sørge for at for eksempel nye oppdateringer fungerer som de skal, noe som ikke er noen selvfølge. Forskjellen er imidlertid at når det ikke virker i den skybaserte serveren er du helt fortapt, i forhold til tidligere når du kunne sende folk til datarommet og i det minste føle at noe ble gjort.

Steen understreker at det er nødvendig med folk som kan den operasjonelle delen av bedriftens it-plan. Det som gjør at it blir en del av kjernevirksomheten og et konkurransefortrinn. Investeringer, daglig hands-on og support er den delen av it-planene som kan reduseres.

– Tilbyderne har det travelt

– Saken er ofte den at man bruker ofte mer tid på å kjøpe bil til seg og kona enn det man gjør på å konsekvensanalyse en flytting til skyen. Og enda viktigere er denne analysen om man skal ha en hybrid løsning med flere aktører enn to eller tre.

– Når det er sagt er ikke dette bare sluttkundenes feil. Tilbyderne har det også ofte travelt med å få avkastning på relativt store investeringer som er gjort. Samtidig har mange en skystrategi, men uten å ha gjort analyse på kostnader rundt og det som skal til for å få det på beina. De har hørt på en konsulent. De bør stoppe opp, puste to ganger og gjøre en vurdering. Spørsmålet er hva det koster å ha kontroll på egen verdikjede, sier Steen og understreker samtidig at det ikke behøver å være snakk om store bedrifter for at disse problemstillingene blir aktuelle:

– Det koker ned til en kostnadsforskjell som ikke alltid er fordelaktig. I skyen binder en ikke opp kapital i infrastruktur selv, men hva er prisen kontra å eie det? Her bør det ligge en grundig analyse til grunn.

Denne artikkelen har tidligere stått på trykk i fagbladet IT-Bransjen. Ønsker du å abonnere se her (enn så lenge er det gratis).