TEST: Oppgradere til Core 2?

Intels Core 2 Duo gir ny giv blant selvbyggere. Vi tester fire hovedkort for prosessorserien.

Publisert Sist oppdatert

Intel har hatt større markedsandel enn AMD totalt sett, men for dem som har bygget PC selv, eller plukket ut komponenter hos norske systemintegratorer, har flertallet valg AMD. Med introduksjonen av Intels Core 2-serie av prosessorer, og da spesielt Core 2 Duo ettersom Core 2 Extremes pris er veldig høy, tror vi dette er på vei til å endre seg igjen.

Hovedkortene for Core 2-prosessorene har LGA775-grensesnitt i likhet med Pentium 4 og Pentium D. Eldre LGA775-hovedkort kan imidlertid ikke benyttes og produsentene har kommet med nye modeller eller nye revisjoner av eksisterende modeller. De nye hovedkortene er også kompatible med de eldre prosessorene basert på Pentium-arkitekturen.

P965 og 975X

Fra Intel er det to brikkesett som er aktuell for Core 2-hovedkortene i første omgang. 975X-brikkesettet har en stund blitt benyttet på hovedkort til Intels Pentium 4/D/EE-prosessorer – brikkesettet fortsetter imidlertid nå som Intels mest avanserte for de nye prosessorene, mens P965 blir aktuell for rimeligere hovedkort. Riktignok kan man finne svært avanserte P965-hovedkort også – noe man ser via Gigabyte GA-965P-DQ6.

Etter hvert vil man også se Core 2 Duo-hovedkort basert på Nvidias nForce5-serie av brikkesett. Mens mange av de Intel-baserte hovedkortene har støtte for ATIs CrossFire-teknologi, blir den største fordelen til Nvidia at de støtter sin egen SLI-teknologi for sammenkobling av grafikkort. Det kan imidlertid påpekes at «to-i-ett»-kort som f.eks. GeForce 7950GX2 støttes av de Intel-baserte hovedkortene.

Minne

I dag er det DDR2-minne som benyttes for både Intels og AMDs prosessorer i PCer basert på den nyeste plattformsteknologien. 667 og 800 MHz DDR2 er det mest aktuelle. For brukere som skal eksperimentere med overklokking finnes det i tillegg raskere moduler. 800 MHz-moduler er litt dyrere enn 667 MHz-modulene. Så stor forskjell er det ikke, og derfor anbefaler vi 800 MHz-modulene. Man kan også bemerke at en del kort kun støtter 800 MHz når to eller færre minnemoduler benyttes.

Man bør installere parvis like minnemoduler, dette bl.a. for å være sikret at man får kjørt tokanals minnekonfigurasjon, hvilket gir en teoretisk dobling av minnebåndbredden. Vi anbefaler at man kjøper modulene parvis i sett.

Noe det også legges fokus på for en del minneprodukter er «timings», og da spesielt CAS-hastigheten. I utgangspunktet er det en fordel at CAS-verdien er lav, men prisene for modulene blir høyere.

RAID

I dagens PCer er harddisken en flaskehals for en del bruksområder. RAID kan imidlertid være aktuelt å bruke for å gi bedre ytelse, bedre feiltoleranse, eller begge deler.

Hovedkortene i testen benytter brikkesett fra Intel. Intels sørside som benyttes, ICH7R eller ICH8R, har støtte for Intels Matrix Storage Technology. Diskkontrolleren i disse brikkene støtter i utgangspunktet fire Serial ATA-enheter – enkelte hovedkort kan imidlertid tilby flere tilkoblinger gjennom bruk av ekstra kontrollere, f.eks. fra selskaper som Silicon Image. Slike ekstra kontrollere vil også kunne ha støtte for RAID – det er imidlertid flere RAID-teknologier å skille mellom.

Gjennom Intel Matrix Storage Technology støtter hovedkortene RAID 0, 1, 5 og 10, samt en spesiell kombinasjon av RAID 0 og 1. RAID 0 er det som kan friste mange gjennom at det å fordele dataene på to eller flere disker gir økt lese- og skriveytelse. Det reduserer imidlertid feiltoleransen – går den ene disken i stykker vil dataene på den andre være ubrukelig. RAID 1 vil si speiling – dvs. at de samme dataene legges på to eller flere harddisker. Det gir her ingen ytelsesforbedring, men man har altså kopi av dataene hvis en disk skulle gå i stykker. RAID 10 (samt løsninger som 0+1, 1+0 og 01, som i praksis blir omtrent det samme) gir en kombinasjon av RAID 0 og RAID 1 – man får ytelsesgevinsten av RAID 0 og feiltoleransegevinsten til RAID 1. Ulempen blir at man trenger fire harddisker. RAID 5 er en noe mer avansert teknologi som krever minst tre disker. I likhet med RAID 0 blir data fordelt over flere disker og man kan få økt ytelse. I tillegg lagres paritetsdata slik at hvis en av harddiskene skulle feile kan den gjenopprettes med data som ligger på de andre diskene.

Det vi imidlertid tror kan være av høy interesse er Intels spesielle Matrix RAID-løsning. F.eks. hvis man har to harddisker på 300 GB kan man sette av f.eks. 150 GB med RAID 0 der operativsystem og applikasjoner kjøres – videre kan man sette av den resterende plassen til RAID 0 slik at data vil duplikeres over begge diskene. Skulle en harddisk feile vil området med system og applikasjoner være tapt, men man vil ha en kopi av området som er satt opp med RAID 0. Man kan da altså med kun to harddisker få en kombinasjon av ytelsesforbedring og feiltoleranse. Kjører man opp en løsning med fire harddisker har man også muligheten til å kombinere et område med RAID 0 for bedre feiltoleranse og et område med RAID 5 for ytelse/feiltoleranse.

Man må imidlertid huske at RAID ikke beskytter mot datatap i forbindelse med virusangrep, systemfeil o.l. – av viktige filer må man ta sikkerhetskopi av ved jevne mellomrom.

Man kan også bemerke seg at Intel leverer verktøy for å kunne migrere – f.eks. at man i utgangspunktet har en harddisk, men setter inn en ekstra og migrere f.eks. til RAID 0.

Slik har vi testet

For våre tester benyttet vi en Intel Core 2 Xtreme X6800-prosessor (2.93 GHz), 1 GB Corsair PC8500 DDR2 SDRAM, Nvidia GeForce 7950GX2-grafikkort, Silverstone ZF60 600W strømforsyning, BenQ DW1670 (PATA) og Samsung SH-W163A (SATA) DVD-brennere, Hitachi Deskstar T7K250 GB SATA systemdisk og to Western Digital Caviar SE 120GB SATA for RAID. Hovedkortene ble montert inn i en PC basert på Aerocool BayDram-kabinett.

Vi måler ytelse på områder som generell systemytelse, 3D-ytelse, USB/FireWire-ytelse, nettverk m.m. Det er normalt liten forskjell mellom hovedkortene ytelsesmessig, og slike tester blir gjort for å vertifisere forventet ytelsesnivå, samt sett på prosessorbelastning ved bruk av Gigabit Ethernet. Vi ser videre på generell funksjonalitet for kortet, enkelhet i installasjon/oppsett og mer avanserte funksjoner.

Vårt valg

Vi har foreløpig testet kun et svært lite antall av Core 2-hovedkortene – og ennå flere vil komme på markedet i tiden som kommer. Kortene fra Asus og Gigabyte er noen av de mest avanserte på markedet – og begge er meget gode. Funksjonalitetsmessig er de på mange områder like, men kortet fra Asus gir det beste totalinntrykket når det gjelder praktisk bruk.

Også kortet fra Intel kan være et godt valg – totalinntrykket er meget godt, men funksjonalitetsmessig blir det ikke like bra som Asus og Gigabyte . Modellen vi har med fra MSI er av deres enklere kort – noe som også reflekteres i en langt lavere pris enn de andre kortene. For mange vil nok også dette kortet kunne være et utmerket valg hvis kravene for funksjonalitet og overklokking ikke er så store.