Imac på 24-tommer

Apples Imac-konsept har eksistert i 8-9 år. Selv om det er et langt steg fra Imac med crt-skjerm anno 1998 til dagens Imac-familie, er kjerneideen den samme: Skjerm og datamaskin i én enhet, kompakt og hendig, minimalt med kabling og gode muligheter for forflytte maskinen uten altfor mye besvær.

Men selv om dagens utgave er kompakt, med integrert systemenhet og lcd-skjerm, er maskinfamilien absolutt ikke er ment å være noe alternativ til bærbare pc-er. Den nye 24-tommersversjonen innbyr i hvert fall ikke til hyppige forflytninger, med en vekt på over elleve kilo. Den minste, 17-tommeren som starter på 8590 kroner inkl. mva., veier riktignok bare sju kilo, mens 20-tommersmodellen veier rundt ti kilo.

Imac 24

Imac 24, som vi tillater oss å kalle maskinen vi nå har hatt inne til test, skiller seg fra modellene med 17- og 20-tommers skjerm ved at den i stedet for to FireWire 400-utganger har én FireWire 400-utgang og én FireWire 800-utgang. Fint for dem som ønsker å koble til en rask, ekstern harddisk. Bortsett fra å sette inn mer internminne er det få utbyggingsmuligheter med Imac, så hvis man ønsker ekstra disker, må de kobles til eksternt. Til gjengjeld kan Imac 24 bestilles med disk på hele 750 GB – standarddisken er på 250 GB.

Imac 24 skiller seg også fra sine småsøsken ved at den har 24-watts innebygd digital forsterker, mot 12-watts på de øvrige. Høyttalerne er skjult i skjermen og sender lyden nedover slik at den reflekteres i bordplaten. Dette bidrar til fyldigere lyd. Men seriøst musikk- og film-interesserte bør likevel investere i eksterne høyttalere med subwoofer.

Ellers er de tekniske data ganske lik de andre Imacene, særlig 20-tommeren. Begge fås med Intel Core 2 Duo-prosessor på 2,16 GHz som standard, med mulighet for å bestille 2,33 GHz-versjonen mot et pristillegg på vel 2000 kroner.

Mer minne, takk!

Nivå 2-minnebufferet er fordoblet fra forrige generasjon til 4 MB. Testmaskinen var levert med 2,16 GHz prosessor og 1 GB internminne.

Selv om maskinen er rask, er 1 GB internminne i minste laget når man kjører mange tunge publikasjoner samtidig, i mitt tilfelle typisk Adobe Photoshop, Lotus Notes, noen Microsoft Office-programmer – og i tillegg Windows under Parallels Desktop for Mac. Da kan man oppleve ventetid når man skifter mellom programmene. Vi venter nå en to-gigabyte-Mac inn til test, og da får vi anledning til å sjekke om det er riktig som det hevdes: At Mac OS X med to gigabyte internminne gir vesentlig raskere skifte mellom tunge programmer.

Imac kan adressere inntil tre gigabyte minne, men den siste gigabyten koster flesk. Siden det bare er to minnespor, må man benytte én to-gigabyte-brikke og én en-gigabyte-brikke. Dette gir asymmetrisk minnefordeling, noe som kan gi litt redusert ytelse – selv om Apple hevder at dette vil ha minimal effekt. Men hos Apple Store ser vi at du må ut med over 6400 kroner ekstra for å få maskinen konfigurert med tre gigabyte minne i stedet for én gigabyte. Å hoppe fra én gigabyte til to gigabyte gir en mer moderat prisøkning på 1500 kroner.

Imac 24 har en 8x DVD+R DL/DVD±RW/CD-RW-enhet med direktemating – optiske plater puttes inn i en slisse vertikalt på høyre side av skjermen.

Grafikkytelsen besørges av et Nvidia GeForce 7300 GT-kort med 128 MB minne. PC World-redaksjonens grafikkort-tester betegner dette som en «midt-på-treet»-løsning i dagens grafikkortmarked. Likevel er det en god forbedring: En spilltest med Unreal Tournament viser 47 prosent høyere bilderate enn med forrige generasjons 20-tommer iMac – 79,3 bilder pr. sekund.

For en tusenlapp ekstra kan man få GeForce 7600 GT med 256 MB minne.

Brukergrensesnitt-debatt

Det som bokstavelig talt er blikkfanget til den nye, store Imacen, er selvfølgelig 24-tommersskjermen med en oppløsning på 1920 x 1200 punkter. I tillegg til å være lyssterk – så lyssterk at det kan være nødvendig å dempe den litt for at det skal være behagelig – gir den god kontrast og flott fargegjengivelse.

24-tommersskjermen – så vel som andre storskjermer som benyttes til Mac – kan imidlertid sparke i gang fornyet debatt om hvilket brukergrensesnitt som er best, Mac OS X eller Windows. Debatten vil sikkert komme uansett nå når Windows XP er i ferd med å bli erstattet av Vista, som på en del områder er mye mer likt Mac OS X enn Windows XP var. Men uavhengig av dette avslører bruk av stor skjerm på en Mac at det kan være ubehagelig lang avstand fra menylinjen øverst på Mac-skjermen til programvinduer som man har plassert langt nede på den store skjermen.

LES OGSÅ: Fleksibel virtualisering på Mac Windows med Boot Camp

Windows-programmer opererer i separate vinduer der menylinjen alltid ligger øverst i programvinduet – og følger med når man danderer programmene rundt omkring på skjermen. På Mac er imidlertid menylinjen alltid fastlåst øverst på skjermen. Menylinjen der oppe vil altså endre seg avhengig av hvilket program som er aktivt. Dette fungerer helt utmerket når man benytter en «normalskjerm». Da skifter man som regel mellom programmene med Alt/Kommando-Tab-tastene – og har alltid kort vei mellom programvindu og menylinje.

Hvis man derimot har tre-fire programmer kjørende samtidig på en 24-tommersskjerm, fordeler man programvinduene utover skjermen. Det vinduet som havner nede i høyre hjørne, blir liggende langt vekk fra Macens menylinje. Du må bevege markøren over flere andre programvinduer og over en ganske stor skjermflate for å nå frem til menylinjen. Programvindu og meny mister rett og slett kontakt med hverandre.

Jeg synes at den evinnelige kritikken som Windows-brukere retter mot Mac om bare én museknapp kontra to på Windows-pc-er, er banal og utgått på dato. Men jeg er redd for at store skjermer, som for eksempel 24-tommersskjermen vi har prøvd med denne Imac-modellen, vil vise at flerprogramkjøring under Windows med stor skjerm er ryddigere enn når man gjør det samme på Mac. Noen vil rett og slett hevde at Windows er mer brukervennlig på dette punktet. En slik konklusjon vil falle svorne Mac-venner tungt for brystet og skape protester.

På den andre siden må vi også ta med iMacens positive sider, for eksempel innebygd iSight web-kamera med mikrofon, Front Row-løsningen til å se lysbildeshow og video, spille musikk og høre på Podcast-sendinger styrt via en medfølgende fjernkontroll; og naturligvis all den medfølgende programvaren som gjør Imac til en fullkommen multimedie-pc uten at du behøver å kjøpe noe ekstra – og med en integrasjon som til og med Windows Vista vil ha problemer med å matche.

Konklusjon

Alt i alt tror vi at Imac 24 vil være en ideell datamaskin for dem som ønsker seg en moderne og rask pc med stor skjerm, som ønsker eller trenger å kjøre Mac OS X og som dessuten vil ha mulighet til å veksle mellom Apples OS og Windows.

Fakta: Imac 24-tommerPris: Kr 17 490 inkl. mva.Internett: www.apple.no

Pluss: Rask pc, stor og flott skjerm, ypperlig for dem som ønsker både Mac OS X og Windows.

Minus: Begrensede utbyggingsmuligheter, dyr RAM-utvidelse.

Tekniske spesifikasjoner: Intel Core 2 Duo-prosessor på 2,16 GHz, delt nivå 2-buffer på 4 MB, systembuss på 667 MHz, 1 GB PC2-5300 DDR2-hukommelse, utvidbart til 3 GB på 2 SO-DIMM-plasser, 250 GB Serial ATA-disk på 7200 rpm, 8x «SuperDrive» to-lags optisk stasjon.

24-tommers lcd-skjerm med 178-graders innsynsvinkel horisontalt og vertikalt, lysstyrke oppgitt til 400 cd/m, kontrast 700:1, Nvidia GeForce 7300 GT m/128 MB minne, innebygd AirPort Extreme-kort for 802.11g, Bluetooth 2.0-modul, 10/100/1000BASE-T Gigabyte Ethernet, mini-DVI, 1x FireWire 400, 1x FireWire 800, 3x USB 2.0-utganger på maskinen, 2x USB 1.1-utganger på tastaturet, intern 24-watts digital forsterker, hodetelefonutgang/optisk digital lydutgang, linjeinngang/optisk digital linjeinngang.