TEST: Terabyte på hjemmekontoret

Antallet forskjellige typer nettverksdisker/lagringstjenere (NAS, Network Attached Storage) har økt betraktelig det siste året. Vi har tidligere sett på en rekke nettverksdisker basert på en enkelt harddisk, og enkelte basert på to harddisker. Vi går i denne testen inn på løsninger delvis rettet mot et annet marked. I utgangspunktet vil vi si at dette er enheter rettet mot småbedrifter.

LES OGSÅ: Slik har vi testet

Vi vet imidlertid at denne typen enheter også selges i et vist kvantum til privatbrukere. For en del er slike enheter aktuelle for lagring av store mengder mediefiler privat, som mp3 og filmer. For en bedrift blir denne typen enheter en enkel erstatning for en filtjener – f.eks. for generell lagring og sikkerhetskopier for hurtig tilgang og ad-hoc. Enkelte av enhetene har også annen funksjonalitet som kan erstatte oppgaver en fullfunksjon tjener vanligvis ville bli benyttet til.

Med og uten

Alle enhetene i testen, foruten om den fra Buffalo, leveres i utgangspunktet uten harddisker – BYOD, Bring Your Own Drives som enkelte kaller det. Det finnes imidlertid aktører på det norske markedet som leverer de som komplette løsninger. I noen tilfeller kan den komplette løsningen også innebære et annet navn – f.eks. Synologys enheter leveres av norske EET under navnet Microstorage, da forhåndsoppsatt med harddisker.

Hvilken type harddisker som benyttes er ikke likegyldig. Et utgangspunkt er at flere av produsentene har lister på sine Web-sider med harddisker som er testet i løsningen – dette et godt utgangspunkt. Videre bør det brukes harddisker beregnet for kontinuerlig bruk. Eksempler på slike modeller er f.eks. Western Digital RE/RE2, Seagate Barracuda NL35/ES og Hitachi E7K500. I utgangspunktet er ikke disse så forskjellig fra standardharddisker for stasjonære pc-er. De kan være bygget litt forskjellig på enkelte områder for å bl.a. ha lavere feilsannsynlighet, bedre feilhåndtering, tåle høyere temperaturer og tåle vibrasjoner bedre. Vi tror imidlertid ikke vibrasjoner bør være et problem rent drifts- og ytelsesmessig når vi her kun snakker om løsninger med fire harddisker. Denne typen harddisker kan i noen tilfeller også leveres med lengre garantitid enn standardharddisker.

LES OGSÅ: Kjøpeguide for lagringsmedier

Trolig kan man også se denne type harddisker lengre på markedet, eller at produsentene vil sitte med et større lager av erstatningsdisker etter at produksjonen har stoppet. Dette for at brukere av diskene i lagringsløsninger lettere skal kunne erstatte defekte drev. Denne typen harddisker er litt, men ikke mye, dyrere enn helt vanlige 3,5-tommers-harddisker. Som et eksempel fra kompatibilitetslisten til Infrant for ReadyNAS NV+, så er Seagate Barracuda 7200.10 750 GB ikke anbefalt, men Barracuda ES 750 GB skal kunne brukes.

Hvilke type harddisker som benyttes vil normalt bety lite for ytelsen. Flaskehalsen er at dette vanligvis er enheter man får tilgang til over nettverket. Man kan merke seg at de fleste enhetene av denne typen på markedet ikke krever at det installeres fire disker med en gang, men gir mulighet for utvidelse etter hvert. En del kan imidlertid være kresen når det gjelder hvilke disker som benyttes, og vil ikke nødvendigvis like at forskjellige disker blir brukt.

RAID 5

Det mest aktuelle RAID-nivået å benytte i denne typen enheter er RAID 5. RAID 5 vil si striping i kombinasjon med paritetsdata. I tillegg til dataene lagres «data om dataene», som kan benyttes til å gjenopprette data hvis en av harddiskene i oppsettet skulle få feil. Tar man ut disken som det har blitt feil på vil enheten fortsette å fungere, men med redusert ytelse. Når man setter inn en ny harddisk vil dataene bli gjenoppbygd og man vil igjen få normal ytelse.

Vi vil imidlertid påpeke at vi ikke ser på RAID som en erstatning for sikkerhetskopiering. Primært er fordelen at man raskt kan erstatte en defekt disk og ha lagringsenheten operativ igjen.

LES OGSÅ: Sett harddisken i nettverket

Alle enhetene støtter også RAID 1, og flere også RAID 0. RAID 1 vil si speiling – par av to harddisker vil ha de samme dataene. En disk vil kunne feile uten at man får tap av data, men ulempen kontra RAID 5 er at man kun får utnyttet 50 % av total lagringskapasitet. Med RAID 0 har man ingen økning av feiltoleranse, det kan faktisk innebære det motsatte. Skulle en harddisk i RAID 0-oppsettet gå i stykker vil alle data være tapt. RAID 0 kan gi noe bedre ytelse. En flaskehals når det gjelder den typen enheter det her er snakk om vil være generell I/O-ytelse og nettverksgrensesnittet. Vi har ikke testet enhetene med RAID 0-oppsett ettersom vi ser det lite aktuelt å benytte, men vi tviler sterkt på at noen vil gi en spesiell ytelsesmessig gevinst.

Just a Bunch Of Disks (JBOD)/spanning er også støttet. Med dette får man full utnyttelse av diskkapasiteten, men ingen økt feiltoleranse. Harddiskene settes sammen til et enkelt stort volum. Skulle en harddisk gå i stykker

Ulemper

Skal en slik enhet inn i en bedrift blir service et element å tenke på. Hvor raskt kan reservedeler skaffes? Hvor raskt kan evt. hele enheten erstattes? Man kan gjøre seg avhengig av enheten, og streiker den trenger det ikke være så lett å sette diskene inn i annet system og få tilgang til dataene. Riktignok er det mulig for enhetene som er basert på Linux og videre ikke basert på spesielle maskinvareløsninger eller proprietær programvare/filsystem.

Et annet element er hva man bruker løsningen til. For eksempel kan det for en liten bedrift være en filserver som det igjen blir tatt sikkerhetskopi av. Eller at det er en løsning man kjører sikkerhetskopier mot, samtidig som det ved jevne mellomrom tas sikkerhetskopi av nettverksdisken. Dette må sees ut i fra hvordan man definerer risiko og sannsynlighet – f.eks. er det sikkerhetskopi av klienter, og skulle nettverksdisken krasje vil dataene fortsatt være på klientene – bare sikkerhetskopien går tapt. For noen kan dette være en lagringsenhet for lavkritiske data, slik at elementet med oppetid og driftsikkerhet sees opp i mot en lav pris. For enkelte enheter vil det være mulig å kunne kjøpe ekstra diskskuffer for å ha flere sett med disker.

Leverandøren kan være avgjørende. En leverandør kan gi service-/garantiløsninger som er forskjellig fra en annen leverandør – f.eks. at de holder slike enheter på lager og f.eks. skal kunne erstatte den innen en dag ved feil. Hvilken service leverandøren kan gi vil også kunne reflekteres i hvilken pris de tilbyr enheten for. Hvilken type bruker man er vil videre avgjøre hvilken type leverandør man bør velge.

Et annet element man kan se på er «semifiltjenere», som i basis er mer vanlige enkle nettverkstjenere satt opp til å bare fungere som en nettverkslagringsenhet. F.eks. er det en del aktører som leverer slike basert på nedskalerte versjoner av Windows Server, eller med Linux. En løsning med Windows Server kan være enklere å implementere i et nettverk der man allerede har Windows-basert nettverk, og der tilgang til denne styres av en domenetjener. Ofte kan dette også gjøres med enkelte Linux-basere løsninger. Denne typen løsninger kan i utgangspunktet kreve noe mer administrasjon. For en Windows-basert løsning blir det også et spørsmål om lisenser til brukerne. Flere av enhetene i testen kan knyttes til NT-domene eller Active Directory.

NAS, DAS eller tjener?

DAS-enheter (Direct Attached Storage) kan for en del brukere være et alternativ til en nettverkslagertjener. Dette er enheter som kobles til en pc med et høyhastighets grensesnitt – f.eks. eSATA kan være aktuelt i dette prissegmentet. Koblet direkte til en pc/nettverkstjener vil ytelsen kunne være bedre. Også for disse er det en mulighet å dele DAS-enheten ut i nettverket. Strengt tatt er slike enheter å se på som større og mer avanserte eksterne harddisker.

Spesielt med tanke på privat bruk, vil noen stille spørsmål om prisen på enhetene. For 5-6 000 kroner kan man kjøpe en pc som utstyres med en rekke disker. Benytter man her også Linux kommer man unna operativsystemkostnad og lisenser. Å kjøpe de enkleste nettverkstjenerne som er tilgjengelig fra en del leverandører er heller ikke langt unna denne prisen. For mange kan slike løsninger være det beste – det kan være rimeligere, gi høyere ytelse og høyere fleksibilitet. Like enkelt vil det sjeldent være.

En av fordelene man ser med enhetene er at it-kunnskapen som trengs for å sette de opp og videre administrere er relativt liten. Vi kan bruke oss selv som eksempel – vi trengte en FTP-tjener som bl.a. frilance-journalister og leverandører kunne legge bilder som var for store for å sendes på e-post. Dette ikke direkte en kritisk tjener. Den enkleste løsningen var å sette en liten nettverksdisk med FTP-støtte på en datalinje utenfor brannmuren og opprette noen brukere. Et oppsett løst på 5 minutter.

Mer enn lagring

Mange av nettverksdiskene på markedet tilbyr mer funksjonalitet enn bare lagringsplass. En del av funksjonaliteten som tilbys rettes også mot privatbruk – eller er kanskje mest aktuell å bruke i privat. For eksempel gjelder det tjenester som streaming av mediefiler til medialinker og lignende presentasjonsenheter, eller iTunes-tjener.

Gjennom at det gjerne er Linux som benyttes som operativsystem er det flere muligheter for hvilke tjenester leverandørene kan tilby. Det vi har sett for flere enheter er at funksjonaliteten har økt etter at produktet har kommet på markedet. Dette gjennom firmware-oppdateringer. Firmware-oppdateringer kan være relevante å følge med på også pga. forbedring av ytelse og tetting av sikkerhetshull. Et tips sikkerhetsmessig vil også være å deaktivere tjenester som enheten tilbyr, men som man ikke bruker. Brukes ikke FTP-tjeneren eller UPnP AV-tjeneren kan de like godt være avslått. Ikke bare er det sikrere, det kan teoretisk sett gi bedre stabilitet og ytelse.

LES OGSÅ: Slik sikrer du dine data

De fleste enhetene støtter FTP-tjener. Dette kan være en enkel måte å nå enheten på via Internett. Enkelte gir også tilgang til filsystemet via Web. Dette er imidlertid sjeldent sikre forbindelser – det er relativt få enheter i dette segmentet som støtter kryptering i form av SFTP eller FTP med TSL/SSL, eller HTTPS-støtte for Web-tjeneren. Selv om kryptering kan være ytelsesreduserende tror vi det er funksjonalitet mange ville ønsket seg.

Jumbo frames?

Flere av enhetene i testen tilbyr at Jumbo Frames kan aktiveres. Jumbo frames kan gi en viss økning i ytelsen. Dette skjer gjennom at størrelsen på pakkene som sendes ut på nettverket økes. Standard pakkestørrelse er 1 500 bytes. Gjennom Jumbo Frames kan dette økes til normalt 9000 bytes – i enkelte sammenhenger mer (eller mindre, avhengig av utstyret). Dette øker effektiviteten, samt gi mindre belastning på enkelte områder både på klient og på lagringsenheten. Det kan imidlertid stille tøffere krav til at blant annet svitsjene man bruker har støtte for Jumbo Frames. I tillegg til å sette opp lagringsenheten til å støtte for Jumbo Frames, må også nettverkskort og noen ganger svitsjer settes opp for denne type datatrafikk .